Jeg har en del slitasje på kropp og sjel etter årene med mobbing, psykisk vold og ydmykelser. Det er noe som jeg ikke kan rømme fra, og som jeg er nødt til å håndtere i min hverdag. Det er ganske slitsomt i perioder. Men jeg takler mye av den fysiske smerten. Det er verre med den konstante psykiske slitasjen. Den er så utrolig krevende, og jeg merker iblant at det virkelig kan røyne skikkelig på. For jeg er bare et menneske jeg også. Det er grenser for mye hvor jeg kan klare å fikse på egenhånd. Jeg valgte derfor allerede i 2010 å ta imot profesjonell hjelp. Det har jeg aldri angret på. Noen ganger er det veldig hardt å komme seg velberget gjennom terapien. Men så blir jeg sterkere steg for steg.
Jeg er nødt til å stå i det som er vanskelig. For jeg er mamma, og skal hjelpe familien min gjennom livet. Da må man være stødig, og lede gjengen gjennom de vanskelige stundene. Noen ganger lurer jeg på hvordan dette skal gå. Men så kommer vi oss alltid videre. Det gjør meg stolt, og jeg merker at vi alle sammen utvikler oss underveis på denne ferden. Jeg er glad for at jeg er en person som ikke gir opp! For jeg vet at uansett hvor mørkt det ser ut akkurat nå, så kommer det til å snu. Livet har lært meg veldig mange lekser. For meg så er det deilig å kunne bruke mine erfaringer på en konstruktiv måte gjennom foredrag og formidling. Da merker jeg at mitt liv blir mer verd for egen del. Da er det ikke bare sårt og vondt.
Jeg lever i trygge og kjærlige omgivelser nå. Det er med på å bygge meg opp igjen. Men min psykisk helse er utfordrende. For jeg sliter med gamle traumer og angst. Det er noe som jeg ikke kan forvente skal forsvinne helt. Jeg velger derfor å gjøre det beste ut av situasjonen. Når jeg er åpen om mine utfordringer, så merker jeg at det berører andre mennesker. Og hvis jeg kan motivere en person til å ikke miste håpet, så er det verd ufattelig mye for meg!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Youtube, Facebook og Instagram!
