Sårheten er vanskelig bære på!

Det er vanskelig for meg å virkelig kjenne etter hvordan jeg egentlig har det inni meg. For det er noe som jeg egentlig ikke orker å gå for mye inn i. Jeg bærer på en sårhet som ikke helt vil gro. Det er fortsatt mange sår som ikke er grodd skikkelig, og som gjør at hverdagen fortsatt er tøff. Jeg ser nok mer tøff ut enn det som egentlig er tilfelle innerst inn meg. Jeg bærer på mye sorg. Mange ting som gikk så skikkelig galt. Vonde minner som skaper mareritt på nattestid. Jeg har dessverre vanskeligheter med å finne styrke til å virkelig å kjenne etter. For da er jeg ikke sikker på om jeg klarer å stå på beina mine. Å grave skikkelig i alt som har skjedd er umenneskelig. Jeg klarer det i ytterst små porsjoner. Så må jeg ha noen dager hvor jeg kun fokuserer på det som er her og nå. Det blir altfor smertefullt for meg.

Jeg er åpen, og snakker om mye av det som har skjedd. Men noen deler klarer jeg ikke å dele med andre enn terapeuten min. Og slettes ikke alltid da heller. Kroppen min stritter imot, og hjertet hopper nesten ut av brystkassen. Det knytter seg, og pusten blir urolig. Angsten og panikken kommer snikende. For det er så utrolig vondt og vanskelig å snakke om detaljene og traumene. Jeg vet at det er riktig å komme seg gjennom dem. Men jeg klarer det ikke i et vanlig tempo. Det kommer til å ta veldig lang tid, og jeg aner ikke om jeg kommer meg gjennom alt sammen noen gang. Det er ikke alltid nødvendig å grave frem alt sammen i detalj. Men det er viktigere å prate om hva som skjer med kroppen min , og hvordan jeg skal klare å takle det som skjer. Å finne de verktøyene som hjelper meg gjennom hverdagen.

Det er vanskelig å forklare alt sammen for Dere. Men jeg gjør så godt som jeg bare kan. Jeg ønsker åpenhet, og jeg ønsker å bidra til mer åpenhet rundt psykisk helse. Da føler jeg at det er riktig å erkjenne at livet er veldig vanskelig iblant. Jeg har det veldig godt i hverdagen sammen med min kjære mann og ungene mine. Det er det som holder meg oppe, og som gjør at jeg klarer å se fremover. Men jeg må likevel jobbe med fortiden min da skadene dessverre er store. Sjelen min synes ikke fra utsiden. Det er på en måte godt. For jeg trenger tid og profesjonell hjelp til å la sjelen min få gro.

Vi blogges!

Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Youtube og Instagram! 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg