Da er jeg her igjen. Depresjonen banker på døra, og ønsker å besøke meg atter en gang. Jeg har ikke lyst til å slippe den inn. Men den står rett utenfor, og vil inn til meg. Jeg har det etter forholdene bra, men jeg er i en vanskelig periode. Det har vært slik en god stund nå, men jeg har ikke villet se det helt selv. Nå er det ikke så enkelt å skjule der for meg selv lenger. Jeg vet hvorfor det har skjedd. Gjennom de siste månedene har belastningene gradvis økt. Der skjer mye som jeg ikke kan eller vil skrive om her. Jeg fungerer i hverdagen, men er deprimert og sliten. Det må være lov å si det høyt!
Jeg finner glede og motivasjon gjennom familien min, musikken , WeLG Foredrag og frivillig arbeid. Men jeg har ikke kommet meg i fysisk aktivitet på grunn av smerter. Heldigvis har jeg mulighet til å prate med legen min i slutten av uka. Jeg må finne en løsning. Jeg skal også ha et møte med NAV , terapeut , fastlege og tillitsperson denne uken. Og jeg må være ærlig mot meg selv og mot dem. Akkurat her og nå så må jeg være forsiktig. Jeg vil gjerne fullføre datakortet, men må kanskje bruke lenger tid enn beregnet. Det handler aller mest om å finne en balanse mellom jobb, hvile og aktivitet. Jeg håper at de kan hjelpe meg med det.
Dagene kommer og går. Jeg fungerer så godt som jeg kan. Men det er ikke en skam å erkjenne at man sliter. Nå er det sånn. Jeg kan ikke rømme fra det. Jeg forsøker å fikse det på min egen måte. Jeg holder meg i aktivitet . Bruker mine kreative evner. Er sammen med familie og gode venner. Det vil hjelpe meg videre nok en gang.
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook , YouTube og Instagram !
