I dag har jeg hatt første møte med min«ansvarsgruppe». Kort fortalt så består denne gruppen av fastlege, terapeut , NAV, min tillitsperson og meg. Dette er kommet i stand fordi jeg trenger råd og veiledning gjennom alle mine prosesser. Der foregår så mye på samme tid i livet mitt. Jeg var spent , men hadde bestemt meg for å si rett ut hvordan situasjonen min oppleves her og nå. Jeg la ingenting i mellom, og det ble mase tårer for min del under hele møtet. Men jeg merket at det var godt å ta imot hjelp. For jeg kunne si akkurat hvordan det føles å være meg. Hardt, men veldig godt.
Jeg opplevde å bli møtt med genuin forståelse og støtte. Og ikke minst et ønske om å få hjelpe meg videre. Flere forslag ble diskutert. Vi har endret litt på noen målsettinger. Kravene er blitt senket. Jeg får mer tid til å komme meg gjennom prosessene. I morgen skal jeg til fastlege, og få hjelp til den fysiske biten. Vi skal se på smertelindring, og få tettere oppfølging av legen fremover. Jeg skal få mer tid til å ta datakort kurset. Jeg har ikke en tidsfrist på det. Og vi skal finne løsninger for å få meg i moderat fysisk aktivitet .
Det føles litt rart å ha en slik gruppe rundt meg. Men sannheten er at akkurat nå så trenger jeg all den hjelpen jeg kan få. Jeg klarer mye, og jeg er oppegående. Men jeg må ta det litt roligere enn først planlagt. Jeg er takknemlig, men veldig sliten. Takk for at der finnes mennesker der ute som vil hjelpe meg videre i livet!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook , YouTube og Instagram !