Det har vært veldig stille fra meg i noen uker nå. Jeg ble nødt til å gi meg selv en sjanse til å samle overskudd igjen. For det er ikke alltid like enkelt å takle at som skjer. Torsdag 6,desember fikk jeg et anonymt brev i postkassen min. Skrevet med blyant. Jeg var så naiv at jeg trodde jeg fikk et koselig julebrev. Men det var det altså ikke. Det er vanskelig å skrive om dette, fordi innholdet i brevet såret meg dypt. Ut fra det som vedkommende skriver, så har vedkommende fulgt meg nøye på blogg og Youtube. Selv om vedkommende virkelig ikke liker det jeg driver med. Men jeg skjønte veldig kjapt at dette brevet ikke var sendt av en hyggelig grunn. Jeg kan takle kritikk, men dette gikk veldig langt over streken.
Jeg fikk beskjed om at jeg var altfor selvsentrert og oppmerksomhetssyk. At alt i livet mitt kun handlet om meg, og at jeg ikke så andres problemer. Det er ikke noe kjekt å lese, men det får så være. Jeg kan ikke ha en blogg, og skrive om andre. Selvfølgelig handler min personlige blogg om meg selv! Og skal jeg filme videoer til min egen kanal, så må jeg naturligvis delta i filmen selv. Jeg har også brukt veldig mange timer de siste to årene på frivillig arbeid, så det er ganske kjipt å høre at jeg ikke bryr meg om mine medmennesker. Det er vondt å lese slike beskrivelser om seg selv, men jeg kan ikke bestemme hva andre skal mene om meg.
Men det som jeg synes er aller verst i dette brevet, det er at vedkommende påstår ting om mine barn og mine venner. Vedkommende påstår masse, og sender ut masse dritt til meg i brevet. Det kan jeg faktisk tåle. Men jeg reagerer sterkt når barna mine blandes inn i dette! Mine barn reagerte med sinne og vantro da vi snakket om dette brevet her hjemme. For ja, vi snakker sammen om dette her hjemme. Jeg vil jo ikke at mine barn skal lide på grunn av min jobb! Det er ganske hårreisende at en anonym person hevder å vite en del ting om mine barn som de selv ikke kjenner seg igjen i! I tillegg fikk jeg klar beskjed om at mine venner snart ville forlate meg. De ville ikke være med meg lenger, og de snakket visstnok om meg.
Det er ondskapsfullt å skrive et slikt brev! Jeg blir sint når der kommer påstander om andre mennesker som er i min omgangskrets. Vedkommende har ikke noen rett til å uttale seg på mine venners vegne. For jeg får nemlig full støtte fra mine venner! Hvis der er noen som ikke vil være med meg, så får de si det til meg. Men våg å vise ansikt, og skriv navnet! Det er toppen på feighet når man ikke en gang kan signere et brev med sitt eget navn. Jeg skulle ønske at det ikke gikk innpå meg. At jeg bare kunne riste det av meg. Men det er ikke så enkelt å gjennomføre. For det såret meg, og det var nok meningen at det skulle det.
Jeg kjente på hele kroppen min at det var nok! Jeg måtte ta meg en pause. For jeg kunne ikke klare å fortsette å levere innhold på mine kanaler der og da. For selv om jeg mottar masse støtte, så blir man usikker der og da. Mange tanker gikk gjennom hodet mitt, og der kom noen tårer også. Men tårene forsvant kjapt, og jeg ble forbannet i stedet. Jeg vet veldig godt at jeg stikker hodet mitt frem, og at jeg ikke velger A4 løsninger. Men det gir ikke andre mennesker rett til å sende sårende brev. Hvis noen har uenighet med meg, så kom frem og snakk med meg! Stå for det du mener, og ikke gjem deg bak et usselt brev.
Jeg vet ikke hvem det er som sendte meg brevet. Og det kan egentlig være akkurat det samme. For jeg vet at vedkommende ikke trenger å ha en plass i mitt liv. Og helt ærlig så synes jeg det er utrolig teit at man gidder å se en Youtube video eller lese et blogginnlegg dersom man misliker det så sterkt! Jeg har aldri tvunget noen til å følge meg på mine kanaler. Det er helt greit for meg at venner av meg ikke leser eller ser videoer. Men det er altså noen som ikke liker det, men som likevel gidder å holde styr på hva jeg driver med. Jeg tenker at det forteller mer enn nok for meg. Det er ikke sikkert at jeg noen gang får vite hvem avsenderen er. Men dersom jeg får vite det, så kommer det til å bli en alvorsprat. For jeg tolerer ikke å bli sjikanert på denne måten! Og jeg har null toleranse for den feigheten som anonymitet gir!
Det har vært veldig godt med en fri periode. Men nå er jeg tilbake igjen. Det kommer garantert til å bli mer hat mot meg i tiden som kommer. For jeg kan ikke blidgjøre alle sammen. Sånn er det. Men jeg kommer ikke til å godta slike brev. Blir det for mange, så kommer jeg til å ta grep. Jeg vil gjerne ha en saklig diskusjon. Det er helt ok. Men når man slår under beltestedet, så er det på tide å si ifra! Jeg tillater det ikke!
Heldigvis så har jeg en stor heiagjeng som virkelig støtter meg og oppmuntrer meg! Det var så sterkt for meg å lese alle de flotte kommentarene som kom da jeg fortalte om det som hadde skjedd. Det var veldig rørende å lese alle de fine ordene som dere gav meg, og jeg setter enormt stor pris på det! Det gjorde at jeg allerede samme kvelden visste at jeg skulle komme tilbake til mine kanaler etter denne pausen. Men jeg måtte bare samle meg litt, og finne igjen motivasjon og energi! Tusen takk alle sammen!
Vi blogges!
