Det har nettopp vært 17.mai. Alle barna går i toget, og korpsmusikken råder i gatene. Hvert eneste år siden jeg var liten, vekker korpsmusikken opp vonde sår. Vonde minner som jeg aller helst ville glemme, og skyvet vekk så godt som mulig. Helt til nå i år. Nå er det nok. Jeg er lei av at det skal gjøre vondt bare jeg hører lyden av ett korps. Jeg er drittlei av at den vonde følelsen av ydmykelse skal dukke opp bare jeg hører ett tromme slag. Jeg bestemte meg for å ta det frem, bearbeide og prate om det, bli ferdig med det!
I barndommen gikk jeg i ett korps i 6 år. Jeg gikk 2 år av glede, og de siste 4 årene nesten av tvang. Jeg ville slutte, men mine foreldre ønsket at jeg skulle fortsette. Så jeg fortsatte. Det jeg forteller nå, er ikke lett å dele. Men det er bare en historie av mange fra min barndom som gjør vondt. Jeg forteller det ikke for å gjøre noen andre vondt. Jeg ønsker ikke å såre noen, men det er viktig for meg. Jeg håper dere forstår at det er en del av en lang prosess for meg.
Vi skulle øve på å marsjere i takt. Rundt og rundt det gamle slaktehuset i Egersund. Jeg spilte skarptromme. Det var tungt for et overvektig barn å bære den trommen. Vi øvde på å marsjere i svinger, holde takten uansett. Rundt og rundt. Jeg kjente plutselig på at jeg måtte så veldig på toalettet. Jeg kan enda huske panikken min som ble større og større. Jeg visste det var lenge igjen av øvelsen. Jeg turte ikke be om å få gå tilbake på toalettet. Det var for flaut. Til slutt ble det så vanskelig å holde seg, at i det musikken stoppet, gikk jeg ut av korpset og stilte meg langs murveggen. Jeg fiklet med skoen. Korpset stoppet opp, og de voksne kom og lurte på hva som var galt. Jeg mumlet noe om stein i skoen, og forsøkte å komme unna med det. Da sa den kuleste gutten i korpset høyt:åååhh…jeg må tisse, jeg må på do!!! Han latet som det var meg som snakket, og alle begynte å le! I samme øyeblikk som latteren runget, tisset jeg på meg langs murveggen. Jeg hadde på meg en mørk grønn cordfløyelsbukse. Ingen så det. Ydmyket og gjennomvåt gikk jeg tilbake i korpset, fullførte øvelsen. Sa ikke et eneste ord.
For meg var ydmykelsen et faktum. Jeg glemmer det aldri. Hver gang jeg hører en tromme, vekkes de til minne igjen. Flere episoder hendte gjennom de årene, og jeg følte meg mobbet flere ganger. Den dagen jeg fikk levert inn trommen og uniformen var en lettelsens dag for meg. Jeg er ganske sikker på at verken dirigenter eller andre voksne ledere oppfattet det jeg opplevde. Jeg er ikke bitter på dem. Jeg håper bare at dagens barn aldri opplever lignende situasjoner. Jeg håper at barn blir sett på en måte som gjør at det er trygt nok å spørre de voksne om en toalettpause hvis det trengs. Jeg var ikke trygg nok til det. Jeg var ett barn, og kan ikke lastes for det.
Jeg vet at dette kanskje ikke blir så godt mottatt. Men jeg velger å være åpen, så får det gå som det går!
Da er vi jammen i gang med torsdagen også! Denne uken fyker av sted i full fart kjenner jeg! Stiv og støl etter trening denne uken, men det er bare godt å bli minnet på at man har brukt kroppen til noe fornuftig! Solen skinner, og der er god temperatur utenfor! Terrasse døren er åpen, og frisk luft strømmer inn i stuen! Fuglekvitter høres i bakgrunnen, og det er en god morgen! Oppvaskmaskinen er i gang, vaskemaskinen er i gang, klær er tatt inn fra snoren, og nyvaskede klær hengt ut til tørk! Føler meg som den husmoren gitt!
I dag blir det nemlig travelt opplegg! Jeg skal først i terapi, og deretter ha ett viktig møte. Så må middagen lages i en fart, før jeg skal på jobb i ettermiddag! Regner med at jeg er godt utslitt når kvelden kommer! Men slike dager er egentlig veldig ok! De går fort, og man får utrettet masse fornuftig! Jeg blir effektiv, og rekker masse på kort tid! Smellen kommer i kveld, men da er det hvile uansett!
Jeg har en god følelse for denne dagen! Jeg håper din følelse for din dag er like god! Jeg ønsker dere alle sammen en flott torsdag, uansett hvilke planer dere har for dagen! Ta godt vare på dere selv, og nyt de gode øyeblikkene! Det nærmer seg helg, og sommeren er rett rundt hjørnet for oss alle sammen! Vi snakkes!
Det er viktig å tenke fremover! Hva har man lyst til å oppleve? Hva har man lyst til å oppnå i livet sitt? Hvilke mål setter du deg for fremtiden? Tørr du satse? Hva har du lyst til å jobbe med? Er det på tide med en ny retning? Er drømmene dine oppnåelige? Tørr du snakke høyt om drømmene dine, eller holder du dem kun for deg selv?
Jeg har mine drømmer om fremtiden. Jeg har mine tanker og ønsker om hvordan fremtiden til meg og mine nærmeste skal være. Jeg vet godt at ikke alle drømmene blir til virkelighet, men det er sunt å drømme! Ved å holde fokuset fremover, kan man lettere legge vonde ting bak seg! Jeg drømmer om en hverdag hvor gamle ting ikke lager så mye oppstyr! Jeg håper og tror at vi kommer dit en dag. Det er en drøm jeg aldri gir slipp på!
Jeg trives veldig godt i min nåværende jobb! Men jeg har også drømmer om å gjøre noe litt annerledes i tillegg. Jeg ønsker å bruke mine erfaringer til hjelp for andre. Akkurat hvordan, og eventuelt når, vet jeg ikke enda! Jeg ønsker å jobbe mot mobbing! Jeg ønsker å fronte fysisk aktivitet som medisin for både fysiske, men også psykiske plager! Jeg har allerede fått tilbakemeldinger på at min historie hjelper andre!
Det er uansett bare fint å våge å tenke litt stort. Våge å si at man vil være til nytte for andre. Ved å fortelle min historie om mobbing i barndommen, blir jeg ett ansikt for alle dem som sliter med slike opplevelser. Det er jeg glad for at jeg tørr! Altfor mange barn og unge blir mobbet den dag i dag. Fokuset må være å stoppe det! Vi må hjelpe dem til å forstå hva det gjør med ett menneske, og hvor store konsekvensene kan bli!
Noen av dere tenker kanskje hvorfor tror jeg at jeg kan hjelpe. Sannheten er den at når en virkelig person står foran en forsamling, og deler sin historie, så berører det på en annerledes måte enn at læreren prater om det. Det gjør som oftest større inntrykk på dem som hører på. Vi får bare se om det blir aktuelt en gang i fremtiden. Men en av mine drømmer er altså å hjelpe andre!
Jeg kommer alltid til å ha drømmer. Noen drømmer prater jeg aldri til andre om. De vil jeg bare ha for meg selv. Ingen av oss vet hva som venter oss i fremtiden, men vi kan gjøre den så god som mulig for oss selv! Ikke gjem drømmene bort! Ta dem frem innimellom, og se om noe kan bli virkelighet!
Det er hard jobbing å bearbeide vonde minner. Man river av skorpene på sårene, og må la det renses og få gro på nytt. Forhåpentligvis vil det gro bedre, og til slutt bli ett arr som man ikke legger så veldig merke til at man har. Men veien dit er lang, og den er til tider svært smertefull. Når man deltar i terapi, og bearbeider hver sin bagasje, så blir man sårbar og til tider tom for krefter. Denne våren har vært utrolig tøff, men samtidig svært viktig.
Etter hvert skal sommeren komme, solen skal få varme oss, og vi skal få det litt roligere! Det blir pause på alle avtaler en stund, og jeg kjenner det skal bli godt. Det er snart på tide å få litt hvile mellom slagene. Det er kjempeviktig å komme til bunns i vonde ting, men det er også viktig å leve videre! Det skal bli godt å ha fullt fokus på veien videre! Man har lenge jobbet i motbakke, men tenk hvor flott utsikten blir når man endelig kommer til toppen av bakken!
Jeg er takknemlig for all hjelpen vi har fått, og at man kan få hjelp til å komme videre i livet sitt. Det fortjener vi alle sammen! Jeg vet at veien videre også vil innebære smertefulle perioder, men vi står sterkere nå enn før! Nå vet vi mer om hvorfor vi reagerer som vi gjør, og hva som trengs for å snu det til en god fremtid! Det blir spennende å se hva som venter på oss i fremtiden!
Nå sitter jeg her nydusjet etter en knallhard treningsøkt i Furulunden! Vi hadde gruppetrening med Irene Skuland Reilev som instruktør! Jeg var lemster i kroppen etter trening i går, så jeg var en smule skeptisk til min innsats i dag! Men jammen fikk vi kjørt oss kraftig, og jeg hang faktisk godt med! Så utrolig deilig følelse å klare det sammen som de andre!
Etter en god oppvarming fikk vi dagens program! Vi skulle ha intervaller på 2 minutter der vi varierte mellom kondisjonsøvelse og en styrkeøvelse med 10 repetisjoner. Null pause på 2 minutter! Deretter 1 minutt pause før ny økt med kondisjon og styrkeøvelse i 2 minutter! Vi gjorde dette 10 ganger!! Kondisjonsøvelsene varierte mellom løp opp og ned i sandstranden, eller bakkeintervall! Av styrkeøvelser hadde vi armhevinger, strak planke, dips, ro øvelse i slynge!
Jeg skal innrømme med en gang at det var kjempe hardt! Men det var så deilig! Og det var så befriende følelse å se at jeg faktisk kunne klare å være med hele timen på slikt hardkjør! Jeg hadde noen bittesmå pauser, men fullførte med glans! Tidligere har jeg måtte ta mange flere pauser enn de andre, og ikke klart å løpe så mye. Nå er jeg i løping, særlig i bakker!
Nå ble dette veldig masse ros om meg selv! Men det synes jeg faktisk at jeg fortjener! Jeg gir meg selv ett klapp på skulderen, og er veldig godt fornøyd med dagens innsats!
Jeg kunne både høre og kjenne vinden utenfor før jeg stod opp i dag! Føltes som høst! Men det får bare være. Det bærer straks av sted på utendørs trening i Furulunden! Det skal bli deilig, selv om kroppen er støl etter treningen i går! Sitter og tvinger ned litt skyr med havregryn til frokost! Straks klar til å komme meg avgårde!
Satser på at alle dere får en flott onsdag! Jeg ønsker dere i hvert fall alt godt, og håper dere legger inn noen minutter med fysisk aktivitet i løpet av en travel dag! Jeg tar mine minutter allerede nå på morgenen, og liker det aller best! Resten av dagen går med til tøffe avtaler i dag, så jeg trenger all den energien jeg kan få!
Jeg kommer sterkere tilbake med innlegg i løpet av dagen! Ha en strålende onsdag!
Noen ganger blir jeg helt matt av meg selv. Jeg forsøker å leve nokså sunt, og ha ett visst fokus på mitt kosthold. Jeg trener jo ganske mye, så det ville jo være dumt å spolere effekten ved å ha et dårlig kosthold. Såpass skjønner jeg jo selv! Så jeg forsøker å spise ok mat, og ikke for store porsjoner om gangen!
Så er det dette evige problemet mitt, nemlig mellom måltider! Jeg sliter fælt med å finne noen gode alternativer. Jeg har masse sterke allergier, så jeg må være veldig forsiktig. Energibarer kan jeg ikke ha, all slags nøtter er livsfarlig for meg! En del frukt har kryssallergi med nøtter, så der forsvinner en del alternativer også!
Jeg simpelthen hater yoghurt, det har jeg aldri likt. Men nå har jeg bestemt meg å spise Skyr! Jeg har funnet to smaker som jeg kan ha, men at det skal være så vanskelig å få ned en skyr! Jeg må vase meg selv vekk, enten med å prate med folk samtidig, eller gjøre noe annet som tar fokuset vekk fra det jeg gjør! Banan er jeg heller ikke noe særlig glad i , men det går ned i blant!
Jeg blir rett og slett litt frustrert på meg selv! Så nå tar jeg meg selv i nakken, og forsøker å finne sunne alternativer til meg selv! Tenker jeg får Google litt, og se hva som dukker opp! Kanskje jeg finner noe lettvint som jeg kan ha! Gode tips mottas med takk! Se det ja, sånn nå er skyren spist opp! Jammen godt bloggen hjelper meg til å få i meg mat også…….
Jeg klarer ikke å glemme din sterke historie til deg og dine søsken! Å se deg stå på tv, og formidle din sterke historie til hele landet, var utrolig sterkt! Reportasjen som ble vist da du besøkte ditt hjemsted som liten, fikk det til å knyte seg i magen min! Å se hvor du og dine søsken gjemte dere, gjorde sterkt inntrykk på meg og resten av gjengen i stuen. Det var tydelig at det var vondt for deg, men du maktet å stå i situasjonen! Det viser hvilken styrke du har!
Vi er vant til å le godt av dine parodier, og humoristiske klipp! Det kommer jeg fortsatt til å gjøre! Det er utrolig hva du klarer å få til på scenen! At du er så profesjonell at du kort tid før historien din skal fortelles for hele Norge, står på scenen og leverer humor på høyt plan er helt utrolig! Jeg har stor respekt for deg, du imponerer veldig! Du viser din sårbarhet og innerste følelser til oss! Da tårene kom hos deg, så man hvor tøft og inderlig vanskelig dette var for deg! Du har båret på en blytung ryggsekk hele livet! Ved å prate åpent om det, blir den sekken kanskje litt lettere å bære med seg videre i livet!
Takk for at du henvendte deg til alle barna der ute, og sa klart i fra om at det aldri er deres feil hvis de opplever vold! Det er det viktigste i verden, det er ikke deres skyld! Ved å bli minnet på akkurat det , kan man starte prosesser med å få alle disse barna rundt om i landet videre i livene sine! Du når ut til veldig mange mennesker, og du har et kjent ansikt! Det betyr mye at en kjendis klarer å fortelle om slike vonde opplevelser!
Jeg håper inderlig at du og dine søsken klarer å ta imot all den varme og omsorg som kommer fra hele landet i disse dager! Jeg håper dere får all den hjelpen dere trenger for å komme dere videre i deres prosesser fremover! Du har virkelig tatt ett stort steg, og det var viktig! Den verste bøygen er unnagjort! Lykke til videre, vi skal heie deg frem! Gleder meg til du er på scenen igjen, senker skuldrene og koser deg!
Det dukker stadig opp små ting som må fikses før den store dagen senere i sommer! Kjolen er i boks, og jeg har fått kjøpt meg flotte sko! Skoene er nydelige, men jeg må øve meg på å gå med hæler! Akkurat nå er det litt som å gå på stylter! Skoene er litt store, så det må justeres med litt såler. Compeed plaster er allerede handlet inn, slik at man unngår gnagsår på den store dagen!
Det gjenstår også å velge ut salmer til vielsen. Det synes jeg er vanskelig! Gode tips mottas med takk. Vi må få laget programmer til kirken, og se hvor kreative vi klarer å være! Blomstene er valgt, men ikke bestilt riktig enda! Her må det telles over hvor mye vi trenger, slik at ingenting blir glemt! Brudebuketten har jeg allerede valgt, og den blir nydelig!
Jeg er glad for at jeg har overlatt ansvaret for pyntingen av festbordet til min kjære storesøster! Hun elsker å holde på med slikt, så det valget var enkelt for min del! Jeg har valgt farger, og hun fikser resten! Jeg er heldig, og har familie og venner som baker kaker til den store dagen! Diverse allergier gjør at vi må være helt sikre på hva som er inni kakene! Da er det best å lage dem hjemme! Bare jeg får sjokoladekake, så er jeg reddet!
Frisør er bestilt, og hun fikser også sminken denne dagen! Gleder meg veldig til å se hvor vakker jeg faktisk kommer til å bli! Jeg skal ikke være veldig jålete, men litt sminke er bra! Måneder med trening har gitt resultater, så det blir deilig å være prinsesse for en dag!
Jeg er en av mange som er nødt til å jobbe hardt for å få en god fremtid for meg og min familie! Jeg må hver dag yte litt ekstra slik at hverdagen går så bra som mulig for oss alle! Det er til tider veldig slitsomt, og krever masse energi hver eneste dag! Forutsigbarhet og trygghet er de to viktigste faktorene som må være på plass for oss alle sammen!
Jeg møter stadig på mennesker som ikke forstår alvoret! Mange tusen familier i vårt lille land, trenger hjelp fra offentlige etater for å klare seg bra gjennom hverdagen! Vi vil aller helst klare oss helt selv, men av ulike grunner må vi ha andre med oss for å greie det. Stort sett møter man vennlighet og hjelpsomhet. Men det hender rett som det er at man møter mennesker som rett og slett ikke skjønner alvoret i situasjonen.
Man kan stille seg mange spørsmål om hvorfor samfunnet vårt er slik! Hva må til for at folk skjønner alvoret? Man må brette ut sjela si, for at man skal ha en sjanse til å få den hjelpen man trenger! Det florerer det historier om i dette landet! Noen ganger hjelper ikke det heller egentlig. Systemer og lovverk kommer i veien, og man kan ikke få gjort så mye i praksis! Det er nok på tide med en debatt om hvordan lover og systemer skal være! Særlig overfor de små som skal vokse opp, og bli gode voksne etter oss!
Det finnes absolutt mange flotte folk som vil hjelpe! Jeg har møtt mange av dem, og er glad for hver enkelt! Mye kan ordnes og fikses, bare man er villig til å se etter løsninger og kanskje tenke litt utradisjonelt av og til! Mennesker som hjelper oss til å holde fokus, og holder motet oppe! De er gull verd! Jeg møter heldigvis flere av den sorten, og det er jeg sjeleglad for! Jeg bretter opp ermene, og kjemper videre hver eneste dag! De gode øyeblikkene er verd alt slitet!
