I vårt hjem er det høyt under taket! Her er det plass til mange meninger. Vi kan si hva vi tenker på, og vi forsøker å respektere hverandres synspunkter. Vi kan diskuterer alle mulige ting. Vi kan bli både engasjerte og litt hissige, men vi prater ut om tingene. Vi prater om gode ting. Vi prater om vonde ting. Vi prater om fortiden. Men vi prater aller mest om fremtiden! Vi prater om våre ønsker og drømmer. Vi har samtaler om ting vi ønsker å oppleve sammen i fremtiden! Det er godt tenke fremover sammen med noen!
I vårt hjem rår kjærligheten. Vi elsker hverandre, og viser det. Vi er ikke redd for å vise følelser. På godt og vondt. Vi kan trøste hverandre dersom det er behov for det. Vi kan le sammen! Vi kan være stille sammen, og bare slappe av. Respekten for hverandre er stor. Det er viktig.
I vårt hjem har vi ikke støv på hjernen! Vi lever i ett helt vanlig hjem, hvor det ikke alltid er like skinnende rent! Det synes at vi er fire stykker som bor der! Men så lenge det blir ryddet og vasket jevnlig, så gjør det ingenting!
I vårt hjem har vi det godt. Vi trives, og har funnet roen. Her skal vi bo i mange år! Sammen skal vi ta imot det som kommer av utfordringer! Som en familie! Det er jeg så glad og takknemlig for! Det gjør at jeg gleder meg stort til årene som kommer!
Jeg har ofte lurt på hvor mine kreative sider har vært gjemt bort det meste av livet mitt. Jeg var absolutt ikke så veldig flink med håndarbeid på skolen. De oppgavene som resten av gjengen var ferdige med på kort tid, kunne jeg bruke ett halvt år på. På sløyd kom jeg aldri lenger enn ett obligatorisk prosjekt og muligens en flettekurv. Jeg var ikke noe særlig kreativ på skriving heller. Jeg slet fryktelig med å skrive stil hvor vi skulle bruke fantasien! Men ett godt, gammeldags brev, det likte jeg å skrive!
Jeg ble veldig overrasket da jeg de siste årene har oppdaget mine kreative evner. At jeg faktisk klarer det veldig fint! At jeg kan klare å strikke mønster, at jeg kan lage egne kort. Ikke minst at jeg kan blogge! Det føles som jeg har sluppet meg selv fri! Jeg har fjernet masse sperrer på meg selv, og tørr virkelig å være meg selv! Jeg oppdager stadig nye sider ved meg selv! Det kjennes veldig godt! Det er spennende for meg også å bli kjent med disse sidene av meg selv!
Samtidig kjenner jeg på en tristhet. Jeg er trist fordi jeg har holdt dette stengt borte i altfor lang tid av livet mitt. Jeg nærmer meg 40 år, og først nå får personligheten min slippe ordentlig til! Det nytter ikke å dvele for mye ved akkurat det, men jeg må ærlig si at det gjør vondt å tenke på! Jeg burde også fått lov til å slippe frem! Nå er jeg endelig der! Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen! Jeg satser på mange gode år, hvor personligheten min skal få fritt spillerom! Mine nærmeste skal få se at jeg har det godt med meg selv og omgivelsene! Det føles godt i hjertet mitt!
Jeg traff tydeligvis med mitt brev til Jan Thomas! Jeg våknet opp til over 1000 klikk på mitt innlegg! Det har aldri skjedd før på min blogg! Jeg kan ikke gjøre annet enn å flire litt! Det er jo moro å se at det jeg skriver fenger! Takk for alle kommentarer, og delinger! Jeg er overveldet. Men jeg var klar over at det kunne skje da jeg publiserte innlegget, og jeg står for hvert ord!
Når det går på kropp, så reagerer folk. Akkurat som jeg gjorde. Og spesielt når det gjelder kjente ansikter som skal være våre rollemodeller! Jeg kjenner at jeg er sjeleglad for at jeg ikke presser min kropp så til det ytterste! Jeg lever godt med kroppen min, selv om det henger litt her og der!
Ha en flott dag alle sammen! Vi prates senere!
Jeg så deg på tv i helgen. Du var på God kveld Norge på Tv2! Der fikk du vist frem den muskuløse kroppen din til hele Norge! Du fikk flashe alle musklene i den lille kroppen din! Stolt over din sunne livsstil, og flotte kropp! Du fortalte alle oss andre om hvor viktig det var å være så til de grader veltrent for at du skulle kunne reise rundt å gjøre alle oss andre vakre! Du må visst være slik for at du skal kunne drive din business rundt om i verden! Du lever stort sett på brokkoli og kylling! Det var godt for en sjokoladeglad mamma med hengemage og hengepupper å høre at du også spiste sjokolade iblant….
Kjære Jan Thomas, har du helt glemt at selvtilliten kommer innenfra? Har du helt glemt at de aller fleste menn og kvinner liker helt vanlige kropper! Du må for all del trene, men det blir kanskje litt vel mye? I intervjuet ble du spurt av Dorthe Skappel om hvorfor vi reagerer negativt på din kropp! Da sa du at det skyldtes at vi hadde mangel på disiplin! At vi kanskje ville gjort noe lignende, men at vi ikke hadde disiplin til å fikse det! Akkurat der, Jan Thomas, gikk jeg fra å være litt lattermild til å bli provosert!
Jeg har hatt mine vanskelige tider, men har faktisk hatt disiplin nok til å klare meg godt! Jeg har klart helt fint å komme i gang med trening. Jeg kommer alltid til å ha både hengemage, og hengepupper! Vet du hvorfor? Jo, for jeg trenger ikke se ut som en muskelbunt for å ha selvtillit! Jeg trenger ikke leve livet mitt med så strengt regime for å føle meg vellykket! Jeg har fulgt med deg noen år på sidelinjen, Jan Thomas! Du liker tydeligvis trening, og det er helt flott! Men jeg synes faktisk synd på deg dersom du er nødt til å leve slik for å ha det godt med deg selv!
Jeg håper du tenker litt over hvilke signaler du sender til alle kvinner og menn som du møter på din vei! Du er ivrig etter å hjelpe mennesker til å finne sin stil! Det virker som du bryr deg om mennesker, og det er kjempeflott! Men husk at du skal være ett troverdig forbilde for oss.
Hilsen dame,i slutten av 30 årene med hengemage og hengepupper…..
Jeg har fått en del spørsmål i det siste. Hvordan rekker du å blogge så mye? Hvordan klarer du å skrive så mye? Hvor får du inspirasjonen fra? Er det ikke ett press å alltid levere noe? Er det ett stress å være så ærlig?
Jeg har lagt meg noen faste rutiner. Jeg skriver som regel tre/fire blogginnlegg hver kveld. Da kan jeg publisere dem når jeg vil i løpet av de nærmeste dagene! Jeg er som oftest hjemme om kvelden, og når barna er i seng, så setter jeg meg ved maskinen! Noen ganger har ideene til innleggene kvernet i hodet mitt hele dagen. Da kommer ordene veldig kjapt. Andre ganger må jeg tenke litt mer. Noen av innleggene lager jeg mens jeg er utenfor hjemmet. Greit å bruke telefonen til å skrive innlegg på!
Det hender jeg får konkrete ideer når jeg er ute. Da noterer jeg noen stikkord på telefonen, og skriver hele innlegget når jeg kommer hjem! Jeg har alltid likt å skrive, og det er fint at det kan hjelpe / motivere andre!
Jeg har valgt å ha en ærlig blogg. Jeg er ingen rosablogger. Jeg ønsker å skrive om mine erfaringer, og dele litt av mitt liv! Jeg har støtte fra min kjære, og det er viktig for meg. Jeg tror det er plass til en blogg for “voksne”! Ikke bare fokus på fest og moro, materielle ting og falske vipper! Jeg blir kanskje ikke dem med mest klikk, men jeg vil stå for det jeg skriver!
Jeg har blitt godt mottatt, og det varmer hjertet mitt! Jeg vil svært gjerne nå ut til flere, så kjekt hvis dere tipser vennene deres om min blogg! Tusen takk til alle som hjelper meg å nå ut til flere!
Jeg skal luke i blomsterbedet vårt. Problemet er bare at jeg er usikker på hva som er blomster og hva som er ugress. Derfor har jeg bedt om hjelp fra en som kan det! Det kan være lurt å lære av noen som har mer kunnskap enn meg, slik at jeg ikke kaster bort det som kan brukes!
De siste årene har jeg luket i mitt privatliv. Jeg har fått fjernet mye ugress. Jeg har fått dratt opp mange røtter som har sittet godt fast. Jeg har fjernet det som hindret meg i å vokse! Jeg har gitt meg selv plass til å vokse! Jeg har gitt meg selv den næringen jeg trengte for å vokse! Jeg har tatt vare på det som jeg ønsket å ha med videre, men noe har fått litt mindre plass.
Heldigvis har jeg ikke gjort dette helt alene. Jeg har fått god hjelp på veien. Hjelp til å ordne i mitt eget blomsterbed. Hjelp til å finne ut hva jeg burde beholde. Hjelp til å finne det som gir meg næring! Hjelp til å få meg til å blomstre!
Jeg gleder meg til å få fine blomsterbed i hagen vår. Det blir en god følelse når alt er ferdig!
Tankene mine går til alle de som ble berørte av helikopterulykken denne helga. Plutselig er ektefeller/samboere borte for alltid. Barn har mistet sine foreldre. Foreldre har mistet sin sønn eller datter. Noen har mistet sin beste venn. De sitter tilbake med mange spørsmål, og få svar! Det må være helt forferdelig! Det går ikke an å sette seg i deres situasjon fullt og helt. Det må være utrolig tøft og vanskelig!
Pårørende har fått lov å komme sammen i sorgen. Det er bra for dem som ønsker det. Jeg lurer på hva som skjer med familiene når hverdagen kommer! Når de må starte på resten av livet uten den de er glad i! Hva møter dem da? Får de den hjelpen de behøver når sorgen blir for stor? Samfunnet går videre, men hva med dem som er berørt? Når hverdagen blir så tøff at den nesten stopper opp? Kommer naboen på at kanskje de trenger hjelp med en middag?
Mennesker reagerer veldig ulikt på sorg. Noen kommer til å ønske mye hjelp, andre vil helst være for seg selv. Vi må respektere hverandres ønsker. Men de aller fleste mennesker jeg har møtt som er i sorg, takker for at vi bryr oss. Takker for at vi sa hei, hvordan går det? Takker for den klemmen de fikk da jeg møtte dem på butikken en tid etter deres nærmeste gikk bort!
Igjen har vi blitt vist hvor skjørt livet er! Plutselig er mange liv forandret for alltid! Det har skjedd før, og dessverre vil vi oppleve lignende situasjoner igjen! Jeg håper at vi er rause mennesker som bryr oss om hverandre! At vi strekker ut en hånd til de som trenger det! At vi ikke glemmer de berørte når hverdagen kommer! Jeg kjenner ingen personlig som ble berørt i denne ulykken, men sender likevel mine varmeste tanker til dere som sitter tilbake!
