Mestringsfølelse er en meget sterk følelse! Den har mange positive ringvirkninger for livene våre! Den er med å gi våre liv en positivitet, og en god selvtillit! Å oppleve følelsen av å lykkes med noe, er et godt adrenalinrush i kroppen! Jeg blir i hvert fall utrolig glad når jeg opplever å mestre noe jeg har jobbet hardt mot å nå! Det gjør noe med meg. For når min selvtillit øker, så blir det lettere for meg å øke min egen selvrespekt! Jeg tenker bedre om meg selv, og det gir meg påfyll av respekt og verdighet. Jeg ser selv at jeg faktisk klarer å oppnå mine mål!
Men jeg må jobbe med å takle mestring. For jeg kan legge ned en enorm arbeidsinnsats, og virkelig stå på for å nå egne mål. Men å gi meg selv ros for det jeg oppnår, er jeg faktisk veldig dårlig på. I alle år når jeg gikk på scenen for å synge, så fokuserte jeg på å gjøre det ordentlig. Levere varene! Gjøre det som var forventet av meg! Mestre situasjonen, og gjøre mitt aller beste for publikum. Men i det øyeblikket applausen kom, mistet jeg kontrollen på egne følelser. Jeg klarte ikke å ta imot den ordentlig. Det er faktisk ett av mine store utfordringer i forhold til å starte eget foredragsforetak. Jeg får lyst til å løpe når applausen kommer! For jeg blir flau av ros! Jeg klarer fint å takle hvis det går dårlig. Men hva skjer når det går bra? Hvordan takler jeg de tilbakemeldingene?
Etter at jeg begynte å skrive denne bloggen, har jeg måtte begynne å ta imot ros. Tro meg, jeg er takknemlig for hver positiv tilbakemelding! Men å lære seg til å si takk, og våge å ta imot respekten og varmen som kommer mot meg, er fortsatt en prosess! Å faktisk se hva jeg har oppnådd på så kort tid, er jeg ikke så flink til. En klok dame satte meg litt på plass. Hun sa rett til meg: Du ser ikke selv hva du er i ferd med å få til! Du må virkelig ta inn over deg hva du klarer å oppnå! Bloggen din har fått en knallstart, og nye muligheter åpner seg underveis! Grip dem, og omfavn dem! Gi deg selv ros for ha du faktisk oppnår!
Det fikk meg virkelig til å tenke over tingenes tilstand. Og hun hadde helt rett. Jeg ser ikke selv hva som foregår. Jeg velger å fokusere på å stadig oppnå mer, og bli enda bedre! Det er en god ting å ville forbedre seg og tenke nye tanker! Men å leve litt mer i nuet, og faktisk skjønne hva som skjer rundt meg er også kjempeviktig! For jeg må lære meg å sette pris på mine egne kvaliteter! Ikke bare fokusere på alt jeg ikke har fikset, eller feilene jeg har gjort tidligere i livet mitt! For nå når jeg lar meg selv slippe til, og virkelig tørr å by på meg selv, åpnes der mange dører for meg! Da må jeg ha ro og trygghet i meg selv til å nyte de gode øyeblikkene!
Vi har egentlig alltid blitt lært opp til å ikke stikke oss for masse frem, og være litt forsiktige! Nå er jeg ikke så enig i det lenger! Jeg lever bare en gang, og jeg har masse på hjertet! Det er på tide å by på seg selv, og gjøre noe for andre! Og så gjelder det å forsøke å nyte de gode stundene som dukker opp underveis i livet!
