I dag ble det visst en slik kosedag! Jeg har hatt en rolig formiddag hjemme med strikketøy og godstolen! Nå er det avgårde på litt shopping og en etterlengtet frisørtime! Skal bli deilig å få fikset på sveisen min! Jeg digget kort hår, så jeg holder på min egen stil! Gleder meg til å få litt velvære! Det er deilig høstvær her i Mandal!
Noen dager må jeg bare ta livet helt med ro, og gi meh selv muligheten for å hente seg inn igjen! Og i dag passet det fint! Jeg skal nyte denne dagen, for i morgen skal jeg bære ved! Det blir en god arbeidsøkt sammen med min kjære! Masse ved må på plass for å holde oss varme gjennom vinteren! Ønsker dere en herlig fredag!
Det er planleggingsdag på skolene her i dag, og da har vi en meget rolig morgen her i huset! Jeg sovnet veldig sent i natt, så da var det deilig å slippe vekkeklokke i dag! Noen ganger må jeg bare ta en pust i bakken, og slappe av! Planen i dag er en treningstur og noen ærender! Ellers blir det en rolig fredag ! Håper dere får en deilig fredag alle sammen! Jeg gleder meg til helg ! Alltid godt når man vet helgen nærmer seg!!
Som jeg har skrevet om tidligere her på bloggen min, så forsøker jeg å finne min egen stil. En litt mer voksen stil, og en stil som jeg kan føle meg litt mer feminin i! Det er en spennende prosess, og jeg har virkelig fått øynene opp for klær og sko! Jeg har tidligere vært butikksjef for flere klesbutikker, og jeg drev også med innkjøp til disse. Så jeg har egentlig motesans, og jeg har rett og slett bare ligget i dvale noen år! Men nå forsøker jeg som sagt å finne tilbake til meg selv! Og jeg forsøker å finne inspirasjon til dette her på Internett. Det er spennende å kikke etter nyheter og trender. Men jeg lurer på om jeg er helt i min egen verden. For jeg har nettopp sett på Trendguiden på Minmote.no! Od for meg ble det full krasj!
Det ble her vist tre antrekk som skal være skikkelig in i høst. Første antrekket bestod av lyserosa, overzized genser med et rødlig plisseskjørt! Et slikt skjørt som ble brukt for cirka hundre år siden. Det så helt grusomt ut etter min smak, og jeg måtte le litt av det hele. Antrekk nr 2 var da en kort kjole med heftig utringning! Fin kjole for så vidt, men jeg hadde slitt både med å dekke rumpa skikkelig, og holdt puppene på plass. Her snakker vi heftig bruk av teip for å hatt sjansen til å fikse det! Dessuten må det være fryktelig kaldt å gå slik midt på høsten! Til slutt fikk jeg se en buksedrakt i fløyel! Jeg får noia bare noen nevner fløyelsplagg! Damen var riktignok flott i antrekket. Det var clutch vesker og pene sko til alle antrekk.
Trendguiden er sikkert vel og bra. Vi har alle forskjellig smak, så det er nok et program for andre enn meg. Men det som irriterer meg er at det er stive priser og merkevarer som får plass på skjermen. Jeg stiller litt spørsmål om Trendguiden kun er ment for de som har mulighet og lyst til å ha ett veldig stort klesbudsjett? For jeg og mange med meg vil svært gjerne bruke de siste trendene, men blir litt motløs når alt som vises frem er langt over eget budsjett. Jeg kunne virkelig godt tenkt meg å få sett litt av trendene hos de vanlige butikkene som man finner rundt oss! De som selger flotte klær til en prisklasse som de fleste kan klare å løse inn. Nå har jeg jobbet såpass innenfor bransjen, så jeg kan fint se på noe dyrt på internett, og finne rimeligere varianter etterpå. Men det hadde vært kjekt hvis Trendguiden og lignende program kunne justert litt på sitt fokus på dyre merker. For jeg tror at det er flere enn meg som reagerer på det prisnivået vi blir møtt med overalt!
Jeg vet at noen av dere blir provosert, og gjerne vil ha Trendguiden slik den er. Smaken er som baken. Vi er alle forskjellige, så det er greit. Men for meg ble det i hvert fall full krasj. Så jeg tror jeg fortsetter min søken etter inspirasjon andre steder!
I dag har jeg nådd et veldig etterlengtet mål i treningen min. Og det på en dag hvor kroppen var blytung å få i gang. Jeg var skikkelig lemster etter gårsdagens treningsøkt, og restitusjonen hadde slettes ikke vært optimal! Men jeg hadde bestemt meg for å gjøre en real innsats i dagens trening sammen med revmatikerne, og det var kjekt å møte de andre! Vi savnet de som vanligvis pleier å være med, men som ikke dukket opp i dag! Da denne treningen er lagt spesielt for mennesker med revmatiske lidelser, bruker vi heldigvis alltid god tid på oppvarming, og det var viktig for meg! Jeg skal erkjenne at jeg følte meg skikkelig tung i kroppen, og det var vanskelig å få opp dampen.
Vi trener ved Lysthuset i Furulunden i Mandal. Der er det blant annet en ganske hard bakke son vi løper intervaller i! Og vi løper eller går i 45 sekunder. Vi forsøker å komme like langt eller enda lenger for hver gang. Jeg har kommet ganske langt i bakken hver gang, men ikke nådd helt opp til toppen. Og det har ikke de andre greid heller. I dag klarte jeg det på den aller siste intervallet! Jeg gav alt jeg hadde oppover bakken, og jammen klarte jeg å komme helt på toppen innen tidsfristen! Da ble det jubel blant de andre, og jeg hadde begge henda over hodet og gav et jubelbrøl! Endelig klarte jeg det! Jeg er så stolt over innsatsen min, og alle de andre som trente sammen med meg! Vi hjelper hverandre fremover, og det er så gøy å se fremgang! Det var rett før jeg begynte å gråte da jeg gikk nedover, og fikk ros fra de andre pluss en ganske giret trener!
Det handler ikke om å være best. Men det handler om å jobbe seg fremover, pushe seg litt mer for hver gang! Se at det faktisk er mulig for meg å nå mine mål i treningen! Jeg som aldri jogget før! Nå klarer jeg løpe til toppen! Jeg er skikkelig glad og fornøyd! En helt deilig mestringsfølelse har jeg tatt med meg videre ut i dagen! Jeg gleder meg til hver eneste trening med revmatikerne! Dere er en helt fantastisk gjeng! Og treneren vår, Irene Skuland Reilev, er en fantastisk motivator!
I hele mitt liv har jeg opplevd at andre snakket meg nord og ned. Det har jeg ikke tenkt å finne meg i lenger. Ikke fordi jeg tror at jeg så enormt mye flinkere enn andre. Men fordi jeg har like mye rett som alle andre til å bruke mine evner og talent. Jeg er faktisk veldig glad for at livet har lært meg masse forskjellig. Jeg vet hva som er feil for meg, og jeg vet hva som er riktig for meg. Og jeg har bestemt meg for å leve et godt liv fremover. Samme hva andre måtte tenke, si eller mene! For jeg ønsker å leve slik som vil. Jeg ønsker å jobbe med mine ting. Jeg ønsker å gi min familie en trygg og god fremtid sammen med min kjære mann. Og vi skal gjøre det på vår egen måte, med våre verdier i bunnen av vårt reisverk. Det er deilig å kjenne på en trygghet i seg selv. En trygghet som sier at man skal gjøre det som man ønsker, og ta de hensyn som behøves til mine nærmeste underveis.
Jeg er 39 år gammel. Jeg har forhåpentligvis lenge igjen å leve her på jorden. Jeg har brukt altfor mange år av mitt liv til å blidgjøre andre, og fylle andres behov. Jeg vil bruke min fremtid til å gjøre fruktbare og konstruktive handlinger sammen med mine nærmeste. Og da kan jeg ikke la Janteloven stoppe meg lenger. Så jeg tørr å være en blogger. Jeg tørr å være foredragsholder. Rett og slett fordi jeg har veldig lyst til det, og jeg har viktige ting å dele med dere! Så får faktisk andre bare mene det de vil om det. Jeg har kastet masken min i søppelen, og der går jammen Janteloven også! For jeg gidder ikke å snakke meg selv ned. For jeg vet jeg har ressurser som er til nytte for andre i denne verden! Jeg vet at min historie kan hjelpe andre. Og jeg er ikke villig til å bli kneblet av mennesker som ikke ønsker meg godt.
Jeg er en fighter. Jeg gir meg ikke. Jeg står på for det som jeg mener er riktig i livet mitt. Om det koster meg mange søvnløse netter, og mange tårer. For det jeg kjemper for kan ikke erstattes. Så jeg er ikke villig til å tape. Jeg går på med alt jeg har. Det skal bli så bra til slutt! Og jeg ser mye lysere på livet nå enn tidligere! De som kjenner meg personlig vet hvilke kamper jeg kjemper. Dere forstår meg på en annen måte enn resten av mine lesere. Og jeg kan ikke dele absolutt alt med dere. Men dere skal vite at jeg har det bra, og at jeg er klar for å vinne de kampene som dukker opp underveis!
Så er atter en ny dag i gang her i huset. Jeg sitter rimelig redusert i morgenkåpa mi, og føler at i natt må jeg ha blitt overkjørt av en lastebil! Jeg er lemster overalt, og jeg er mentalt veldig sliten etter en søvnløs natt.Det er det verste med min post traumatiske stress diagnose. det er de fæle nettene hvor vonde tanker herjer, og drømmene blir til mareritt fra virkeligheten, Og samme hvor mye jeg forsøkte å komme vekk fra dem, så innhentet de meg igjen og igjen.Slik er det å leve med en slik diagnose, bare så dere vet det! Og akkurat i dag skulle jeg inderlig ønske at diagnosen ikke var min.Men jeg må kjempe meg gjennom det.
Heldigvis starter nå en ny dag med nye muligheter. Det er jeg veldig glad for, og jeg skal gjøre den så god som jeg bare klarer. Jeg skal trene sammen med revmatikerne, og det er alltid gøy! Vi har det så kjekt og sosialt sammen, og vi får en skikkelig treningsøkt. Ellers så er dagen fri for møter, og det er kjempedeilig for meg. Så da skal jeg jobbe med blogg og firma, og jeg skal forsøke å gi meg selv litt hvile mellom øktene.For i dag trenger jeg å ta meg inn igjen! Men humøret kommer til å være på plass om kort tid. Jeg må bare riste av meg natten først. Ønsker dere alle sammen en flott dag!
Det har vært en dag med mange inntrykk på denne damen. Jeg har fått påfyll av energi gjennom treningen, men jeg har brukt opp enda mer energi på møtet i dag. Så i kveld er jeg veldig utladet og sliten. Men det har jeg lov til å kjenne på i blant. Ettermiddagen har gått fint her hjemme, men vanlige rutiner og aktiviteter! Men det var veldig godt å kunne slenge seg nedpå sofaen litt nå etter sen middag! Hver eneste gang jeg må grave frem mine vondeste minner, så blir sterke følelser aktivert og jeg må jobbe masse med meg selv! Nå skal jeg gjøre meg ferdig med alt sammen slik at fremtiden kan bli lys og god for oss alle! Det er derfor godt å kunne fylle dagene med fremtidsplaner og mål! Gjøre positive ting for meg selv og familien slik at vi har det bra i hverdagen! Det skal jeg gjøre mitt ytterste for å få til!
Men i kveld skal jeg faktisk bare kose meg så godt jeg kan med strikketøy og musikk. Forsøke å tømme hodet for tunge tanker, og ta det helt med ro! Det er en stor glede for meg å se at veldig mange har lest mine innlegg i dag! Det er en bekreftelse på at jeg holder på med de riktige tingene! Tusen takk til hver enkelt av dere. Takk for kommentarer på Facebook! Jeg håper på en god natt med søvn etter hvert! Ta godt vare på hverandre.
Så sitter jeg her tilbake i egen stue. Med litt røde øyne, litt sliten og ganske hissig. Møtet i Kristiansand er vel overstått, og jeg skal ærlig innrømme at det ble tøft. Det ble noen tårer, og det ble vanskelige emner å prate om. Men jeg er sterk nok til å takle det, og er klar for en lang prosess som vi så vidt har startet på. Men det som irriterer meg aller mest, det er at jeg nok en gang får bekreftet at ikke alle folk gjør jobben sin. Og det provoserer meg at profesjonelle aktører ikke gjør det som er en viktig del av deres jobb. Istedenfor så må jeg nå gjøre det på nytt, og det vil kreve både tid og ressurser.
Heldigvis har jeg i dag møtt sympatiske og forståelsesfulle mennesker. Mennesker som virkelig var klar for å hjelpe meg, og rettlede meg videre i det som kommer! Det er godt å møte slike mennesker! Nå venter en prosess som blir både tøff og vanskelig. Men som med alt annet kommer jeg til å komme sterkere ut av det til slutt. Så jeg bretter opp ermene, og er klar til å kjempe videre! En dag om gange. Et møte om gangen. Til slutt vil nok resultatet bli veldig bra! Det er det viktigste for meg. Så det må nok samles masse positiv energi fremover for å komme seg gjennom denne prosessen.
Jeg kan ikke gjøre noe med de feilene som er blitt gjort tidligere! Så jeg ser fremover, og bruker alle verktøyene som jeg har for å ha en så god hverdag som mulig!
I dag skal jeg ha et veldig viktig møte. Et møte som kan ha stor påvirkning for min fremtid privat. Og da er det veldig godt at jeg kjenner meg sterk! Jeg er i bedre form enn på lenge fysisk, og mentalt har jeg en veldig god periode! Jeg har akkurat kommet hjem fra trening, og hatt meg en god dusj! Så er det litt mat i kroppen før jeg dra på ukens terapitime! Så drar jeg innover til Kristiansand! Jeg trenger å ha en mental ro i dette møtet, og jeg må være villig til å fortelle om vanskelige ting! Men jeg har forberedt meg så godt som jeg overhodet kan, og jeg føler meg klar for det som må gjøres! Noen ganger må man gjennom vonde ting for å oppnå gode resultater, og slik er det for meg i dag!
Det var utrolig deilig å få en skikkelig treningsøkt sammen med Spreg gjengen i Furulunden! Irene Skuland Reilev gav oss et flott opplegg, og jeg gav alt jeg hadde! 18 løpsintervaller på 45 sek per gang med styrkeøvelser mellom hver 2.intervall! Så nå kjenner jeg at kroppen er full av energi, og jeg er så takknemlig for at jeg har fått erfare treningens viktige rolle i mitt liv! Jeg håper nå at jeg kan få til et godt resultat av dagens møte, og er innforstått med at det er starten på en ganske lang prosess! Men med kyndig veiledning skal jeg oppnå ønsket resultat!
Jeg håper at alle sammen heier på meg, og at Dere sender meg positiv energi! Så vil jeg ønske Dere alle sammen en kjempefin dag! Håper Dere stikker innom bloggen ofte, og at dere forteller om den til venner og bekjente! Jeg blir glad for hver ny leser!
Den siste uken har det vært en diskusjon i media etter et blogginnlegg skrevet av Marianne Hennøen. Hun hadde overhørt nabobarna prate om at bare fattige mennesker handler klær på Cubus. Det fikk meg til å tenke over egen situasjon, og hvordan jeg har skaffet klær til egne barn tidligere. Jeg har aldri hatt en tykk lommebok, så jeg har ofte handlet på helt ordinære butikker til mine barn, og til meg selv! Den dag i dag handler jeg ikke dyre merkeklær! Rett og slett fordi det ikke er nødvendig å bruke store mengder av vårt budsjett på klær, og lommeboken bestemmer om det er greit å gjennomføre kjøp nå.
I en periode da jeg var enslig, var jeg så heldig å få arvet masse klær til mine barn! Og de ble glade for å få fine klær! For det var flotte klær som jeg fikk av vennlige mennesker som ønsket å hjelpe oss! Det er jeg evig takknemlig for! Og jeg mener det ikke er flaut å erkjenne at det var slik! Nå er jeg i en bedre situasjon, og klarer å få kjøpt det som behøves. Men jeg må ta det litt og litt da jeg ikke har stor inntekt! For meg er det helt naturlig å løse det slik, akkurat som det er naturlig for andre personer å bruke mer midler på barnas klær! Det er selvfølgelig opp til hver enkelt hva de ønsker å bruke sine penger på!
Men vi har uten tvil en jobb å gjøre når det gjelder hva vi gir videre av holdninger til barna våre. Skal det være de materielle godene som skal favoriseres og prioriteres? Barna som vokser opp kledd i dyre merkeklær trenger nok å få fortalt at det er det ikke alle som kan, og at det ikke skal være viktig i den store sammenhengen! Og mine barn er blitt lært opp til at man skal respektere alle sammen uansett hvordan man går kledd. Heldigvis klarte jeg å unngå de store krisene da jeg fikk klær til barna, og det gikk helt fint. Så vidt jeg vet var det aldri et tema som de fikk tyn for!
Alle foreldre bestemmer selv. Gjør akkurat som dere ønsker! Men vi får ta en felles dugnad, og lære våre barn at det ikke er viktig å tenke på hva klærne koster! Og at man ikke skal sette merkelappen “fattig” på barn eller voksne som velger andre løsninger! For det er bare trist!
