Det er svært mange bloggere som velger å eksponere sine egne barn på bloggen sin. Det publiseres bilder i hytt og vær hele tiden. Jeg har også publisert bilder på egen Facebook side. Der er det kun mine venner som ser. Men på bloggen min har jeg sagt nei. Der blir det ikke publisert bilder av mine barn i det hele tatt. Jeg er utrolig stolt over mine barn, men de har ikke valgt å være på en offentlig arena. Så derfor velger vi å skjerme dem her. Jeg vil rett og slett ikke at de skal eksponeres på den måten. Jeg omtaler jo mine barn i blant, de er en viktig del av mitt liv. Men bilder kommer ikke selv om de iblant ønsker det selv. Bloggen er min arena, og jeg ønsker ikke å la dem bli en del av det offentlige trykket som kommer med en blogg. Det holder at jeg får meldinger som ikke er bra. Mine barn trenger ikke den belastningen.
Foreløpig har jeg ikke tjent penger på min blogg. Men det kan godt hende det skjer i fremtiden. Men jeg vil ikke tjene penger på egne barn. Det er helt utrolig å se hvor bevisst flere bloggere velger å bruke sine barn i medier. Jeg blir skremt av det. De er så små at de skjønner ikke selv hva som foregår. Enhver blogger får velge selv. Jeg hadde nok fanget flere lesere dersom jeg hadde publisert hele familien min på bloggen. Men der går mine grenser. Det holder lenge med meg. Jeg er voksen, og har valgt det selv. Min blogg er ikke den som kommer til å bli størst i landet. Det er absolutt ikke noe målsetting for min del. Jeg liker bloggen min, og jeg har valgt min måte å løse det på. Så får vi se hvor langt det rekker. Jeg er trygg på at min beslutning angående barna er det riktige for vår familie.
Mine barn vet at mamma har en blogg. Og de vet at den er ment for voksne. Og dersom barna har spørsmål angående bloggen, så prater vi åpent om det her hjemme. De ønsker mest av alt å ha mamma hjemme, og er glad for at jeg forsøker å jobbe på en måte som er bra for oss alle sammen. Jeg ønsker å ha mest mulig fokus på andre saker her på bloggen min. For jeg har andre ting i min hverdag som jeg vil fronte her i denne kanalen. Livet inneholder så mange ting. Og der er mange ting å skrive om her på bloggen. Mine barn trenger ikke en offentlig rolle. Det får de velge selv når de blir voksne. Dette er ikke ment som et angrep på andre bloggere! Men det er mitt standpunkt. Jeg har fått flere spørsmål angående barna og bloggen. Derfor skriver jeg hva jeg tenker i forhold til det.
Vi har alle sammen fått kjenne på motgang en eller flere ganger i livet. Det har gått litt på tverke for noen og enhver i blant. Det har jo også skjedd mange ganger for meg selv. Og jeg har mange ganger blitt veldig sint fordi jeg føler at jeg har hatt mer enn nok motgang i livet mitt. Men jeg har lært utrolig masse av alt som har skjedd. Og motgangen har gjort meg sterkere enn før. Faktisk så er jeg på en måte litt glad for alle erfaringene mine. Ikke at jeg skulle ønske de skulle skje, men jeg har lært så utrolig mye. Jeg vet hva jeg tåler, og jeg vet at jeg klarer å stå gjennom det aller meste. Selv om jeg fortsatt møter på hindringer i min vei, så er jeg sterk! Og jeg kjenner meg selv på en helt annen måte nå enn for noen år siden. Dersom vi er villige til å ta lærdom av ting som skjer, så kan man snu det om til noe positivt på lang sikt!
Livet byr på stadige prøvelser og utfordringer. Men jeg har en glede over livet mitt som gjør at jeg tar det som kommer. Jeg har bestemt meg for å ha det godt med meg selv og min familie. Det kan ingen ødelegge. Og jeg vet også at vonde dager kommer underveis. Men sammen er vi sterke, og det går stort sett bra. Da jeg møtte veggen i 2014 følte jeg meg totalt maktesløs, og hadde ingen tro på at jeg noen gang ville bli sterk igjen. Men der tok jeg feil. Smellen har gitt meg en enorm kunnskap. Kunnskap om eget liv og egne grenser. Og jeg verner om meg selv på en helt annen måte enn før. Jeg tar grep raskt dersom jeg kjenner at jeg er sliten. Jeg tar imot hjelp dersom det er nødvendig. Og jeg føler ikke på skam lenger. Den får heller andre bære på. Smellen som kom var nådeløs og smertefull. Men den forandret livet mitt til det bedre.
Da jeg var på mitt svakeste, orket jeg ikke gå gjennom sentrum av Egersund. Jeg gjemte meg bort. Jeg så ned i bakken konstant. Nå har jeg en offentlig blogg, og jeg holder foredrag. Det har vært litt av en reise så langt. Jeg er stolt over egen utvikling, og jeg gleder meg til å fortsette livet mitt. For jeg er sterk og modig. Jeg våger å vise ansikt. Jeg våger å ta plass. Motgangen har gjort meg sterk.
Jeg vet hvordan du har det. I hvert fall til en viss grad! For jeg vokste opp med mobbing som en del av min hverdag. Jeg kan huske å våkne om morgenen med den samme, vonde klumpen i magen hver eneste skoledag. Så redd og engstelig at maten vokste i munnen på meg under frokosten. Kvalmen som kom i det man måtte gå ut i mørket, og ned for å vente på bussen. Redselen ved å stå i mørket på riksveien, og lure på om noen av de verste guttene kom ned og sto ved vår busstopp. Pulsen som økte hver gang det var på tide å komme seg inn på en full buss. Hvor mange ransler ville ligge midt i gangen slik at jeg ville slite med å stige over dem? Hvor mange armer eller føtter ville stenge veien for meg slik at jeg måtte klype dem for å komme forbi? Ville der være et voksent menneske som jeg kunne få sitte med? En eldre dame kanskje som ingen andre ville sitte med? Jeg satt meg alltid ned med damen hvis hun var der. Det gav meg en slags trygghet.
Og når bussturen endelig var over, så gjaldt det å komme seg opp den bratte og lange bakken uten å bli oppdaget av de verste guttene. Ikke la dem oppdage hvor tungt jeg pustet. Ikke la dem se hvordan jeg slet med å rekke opp tidsnok. En overvektig jente med tung ransel. Med astma som ingen hadde oppdaget. Så startet skoledagen. Med friminutt som man aller helst ville slippe. Men takket være en god venninne så gikk vi stort sett i fred. Vi holdt oss for oss selv. Men når skoledagen var slutt, så gjaldt det å rekke ned før bussen kjørte. På nytt kom angsten om hva som møtte meg ombord i bussen. Fikk jeg sitteplass, eller måtte jeg stå bakerst i den gamle bussen og bli herset med av guttene på ungdomsskolen. Som blåste opp kondomer, helte melk i dem, og gneid dem over ansiktet og kroppen min. Kjære deg som bli mobbet, jeg vet hvordan det føles.
Men jeg er glad for at jeg kan si til deg at det tar slutt en dag. En dag vil det bli slutt. En voksen vil tro på deg, og hjelpe deg videre. Ikke gi deg, si i fra til de voksne! Si i fra til flere dersom en voksen er feig, og ikke hjelper deg! For du fortjener å bli trodd! En dag vil du få den hjelpen som du fortjener. Og selv om alt er håpløst akkurat nå, så vil du få det godt. Jeg er snart 40 år, og er fortsatt redd for å ta buss. Men jeg har det veldig bra likevel. For jeg lot meg ikke knekke. I dag er jeg sterk nok til å hjelpe deg. For jeg vet at du sliter. Jeg vet du har det vondt. Og jeg bryr meg om deg. Selv om jeg ikke kjenner deg personlig, så ønsker jeg å vise deg at det går over. En dag vil du kunne legge alt det vonde bak deg, og gå med rak rygg videre i livet. Jeg vet det høres både vanskelig og usannsynlig ut. Men det går an å reise seg igjen. Jeg har gjort akkurat det. Men jeg husker det så altfor godt. Ta godt vare på det som er innerst i hjertet ditt! Vær tro mot deg selv. Gi deg selv et håp å leve på. Det skal bli bedre. Det skal bli godt å leve!
Denne uken har jeg gjennomført tre treningsøkter i Furulunden! Onsdag morgen var jeg med Spreg trening på morgentrening på Kanelstranda ! Vi hadde en knallbra økt med 18 løpsintervaller med styrkeøvelser mellom hver 2.løpsintervall! En tøff treningstime for meg, men jeg gjennomførte med stil! Godt fornøyd med egen innsats på denne timen!
Torsdag formiddag var jeg sammen med gjengen fra revmatikerforeningen! Vi trener hver torsdag kl 11-12 ved Lysthuset i Furulunden ! En kjekk time med kondisjon og styrke! Og jeg klarte å løpe helt til toppen av bakken på 45 sekunder! Endelig! Så fornøyd og stolt! Vi heier hverandre fremover! En herlig gjeng!
I dag tok jeg tredje økten helt alene! Jeg gikk en rask treningstur på 6km i Furulunden. Veldig deilig å komme seg ut i naturen. Nydelige høstfarger overalt, og masse folk på tur. Jeg fikk opp god fart , og fikk god puls. Deilig å komme hjem til varm dusj etter en frisk tur!
I disse dager er jeg veldig tankefull. Jeg fundere mye på hvordan jeg skal gjøre ting fremover, og hvilke grep jeg skal ta i livet mitt. Hva må til for at alt skal fungere så bra som overhodet mulig for oss alle sammen. Vi er alle sammen på riktig vei, og jeg ønsker å ha det slik . Jeg har mange tanker i forhold til jobben min, og mine muligheter fremover. Jeg gleder meg til å jobbe videre med mine ideer og tanker. Jeg gleder meg til å fortsette med bloggen, og utvikle den videre. Jeg vil jo svært gjerne holde på med foredrag, så jeg håper på en positiv utvikling på det området også. Det blir veldig mange tanker på en gang. Og jeg kan bli litt fjern. Men det er positive tanker, og jeg har det veldig bra for tiden!
I dag kjenner jeg at jeg trenger frisk luft. Så jeg er klar for en solid treningstur i Furulunden om kort tid. Det er høstvær, med solid vind. Men det gjør ingenting! Hansker og lue gjør turen til en flott opplevelse uten å fryse! Så nå ser jeg frem til å være i min egen turboble en stund. Jeg har i det siste valgt bort å ha musikk på ørene når jeg går tur. Jeg vil høre naturen. Jeg vil ha fokus på det som er rundt meg. Jeg vil renske hodet mitt litt, og sørge for at jeg er i best mulig form. Livet tar stadig nye vendinger, og jeg er veldig spent på hva som venter på oss fremover. Jeg foretrekker å være i aktivitet når jeg kjenner at tanketrykket øker. Da er det godt å gjøre noe fysisk. Bevege seg, og få fortgang på prosesser i kropp og sjel!
Så lenge hodet mitt er full av positive tanker, så liker jeg det godt. Og jeg føler meg kreativ og sterk. Sterk nok til å møte det som kommer av oppturer og nedturer. Jeg er klar for å ta meg selv enda mer opp og frem. Vise hvem jeg er, og hva jeg står for! Håper dere sammen får en flott søndag! Nå drar jeg på tur!
Så var lørdagskvelden kommet, og roen har virkelig senket seg i heimen. Vi har kost oss med taco, og må skal vi slappe godt av i kveld! Det blir TV, strikking, musikk og prat med min kjære! Stille og fredelig hjemme bare oss fire! Vi har jobbet godt i dag, og det er ekstra deilig med fyr i ovnen ikveld! Det har vært kald vind ute hele dagen! Nå er all ved på plass, og det var faktisk kjekt å være med å jobbe ute i dag! Lørdagskvelden trenger det ikke skje så mye sprell for min del. En hjemmekveld med familien min er det aller beste for meg! Så nå skal vi kose oss med lørdagsgodt og chips! Det hører med! Jeg ønsker dere alle sammen en flott lørdagskveld! Kos dere sammen med venner og familie! Skap gode minner! Vær rause med hverandre, og send gode tanker til dem som trenger det!
I blant så stopper jeg opp, og må virkelig tenke over hva som skjer i livet mitt. En slik følelse fikk jeg i går kveld etter at jeg hadde lansert nyheten her på bloggen om mitt samarbeid med Talerlisten.no. Gratulasjonene strømmet inn, og jeg ble rørt og glad over så mange gode ord. Jeg skal være helt ærlig, og innrømme at dette er kjempespennende og dritskummelt på sammen tid! Jeg har virkelig valgt å stikke hodet mitt frem! Hver eneste gang jeg får et oppdrag via Talerlisten, så vil der bli publisert en vurdering av min innsats i etterkant av arrangementet! Der kan alle lese hvilke tilbakemelding jeg får! Det er selvfølgelig ett press som jeg kjenner på. Men jeg vil være god! Og da må jeg legge listen slik at jeg virkelig pusher meg selv, og gjør en profesjonell jobb! Det er typisk meg å pushe meg selv. Så dette må bli en balansegang. Men jeg velger selv hvilke arrangementer jeg vil takke ja til, og hva jeg må velge bort. Men nå tørr jeg å satse, så får vi se hvordan det går fremover!
Jeg vet veldig godt at noen mener jeg er på feil spor. Sånn vil det alltid være, og jeg er vant til at folk forsøker å snakke meg ned. Men jeg er så glad for at jeg nå våger å gjøre det jeg selv ønsker, og er så stolt over å få være med på Talerlisten.no! Jeg vet at det er et møysommelig arbeid som venter på meg for å få et godt navn innen foredrag. Men nå er tiden inne for å gjøre mitt forsøk! Jeg har et sterkt budskap, og en sterk formidlingsevne! Og jeg er ikke redd lenger. Jeg kommer til å være nervøs, men ikke redd! Det er mange kvinner som ikke tørr å stå på en scene. Jeg har erfaring fra musikken, og jeg liker å stå på scenen når jeg er trygg på det jeg skal fremføre. Jeg har gjemt meg bak feil maske i så mange år, så nå gleder jeg meg over å få stå på scenen som meg selv. Med min historie og mine erfaringer!
Takk til hver og en som heier på meg! Det betyr veldig mye for meg. Jeg har nå et sterkt fokus på å gjøre en solid jobb. Det kommer nok til å bli både oppturer og nedturer, men jeg skal jammen meg stå på!
I dag er det en skikkelig jobbelørdag! Vekkerklokke på, og vi skal bære inn en stappfull tilhenger med ved! Det blir en god treningsøkt! Vi bruker mye ved i løpet av en høst og vinter! Så da gjelder det å ha nok i hus! Jeg er blitt mye flinkere til å få fyr i ovnen! Det gir en deilig varme i huset !
Tusen hjertelig takk for masse gratulasjoner på Facebook i går kveld! Takk for alle lykkeønskninger og fine ord! Det er super spennende for meg at jeg fikk være med på Talerlisten.no! Ønsker dere alle sammen en flott lørdag!
Da kan jeg stolt fortelle Dere alle sammen at WeLG Foredrag har inngått samarbeid med Talerlisten.no! Det er stort for meg å få lov til å være på Talelisten AS sin portal som foredragsholder. Talelisten AS formidler foredragsholdere til konferanser og arrangementer i hele landet. Det er den første portalen i Norge hvor du enkelt kan finne foredragsholdere til dine tema, få vite pris og lese vurderinger av foredragsholderens prestasjoner!
Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk være med i denne portalen sammen med en mengde profilerte og profesjonelle foredragsholdere. Det er en tillitserklæring til meg, og jeg gleder meg til å samarbeide med Talerlisten.no! Så nå håper jeg at dere sjekker ut Talelisten.no, og ser på min profil!
Jeg har gått åpent ut med at jeg har en psykisk diagnose. Og jeg lever godt med det. For jeg skjemmes overhodet ikke over det lenger. Det var hardt å få det bekreftet der og da, men nå lever jeg fint med det. Noen dager er tyngre enn andre, men jeg har flest gode dager! Men det er noe som plager meg. Og det er at jeg blir sett på som en pasient. Jeg er ikke det. Jeg er så mye mer enn det. Jeg er en person med store ressurser og egenskaper. Akkurat slik som alle andre rundt meg. Og jeg er villig til å bruke min ressurser på en konstruktiv måte. Både for meg selv, og for samfunnet. Jeg vil ikke sitte i sofaen, og se livet mitt kjøre av sted. Jeg vil sitte bak rattet, og styre selv hvilken retning livet skal ta. For jeg kan faktisk klare veldig masse. Men jeg må ha litt mer trygghet rundt meg enn det du kanskje trenger. Jeg må ha stabilitet og forutsigbarhet. Derfor er det viktig med nøye planlegging av de foredragene jeg skal holde. Men disse tingene under kontroll, så fungerer jeg faktisk veldig bra! Og jeg kan gjøre en forskjell for andre som ikke har kommet så langt i prosessen som meg.
I disse dager legger jeg finpussen på et nytt samarbeid som forhåpentligvis vil bære med seg mange flere oppdrag for firmaet mitt. Og jeg er veldig spent. Spent på hva som vil skje. Spent på om firmaet mitt kommer til å få mange jobber fremover! Og det gleder jeg meg til å erfare. Men jeg er også spent på andre ting. Vil jeg få muligheter som pusher meg ut av komfortsonen? Kommer jeg til å oppnå mestring, eller går jeg på trynet? Jeg kommer med detaljer når alt er klart, men det er i ferd med å skje ting som virkelig kan hjelpe meg videre! Og jeg kjenner det godt i magen min. Sommerfugler flyr, og jeg er utrolig stolt over seriøse aktører viser interesse for meg og mine foredrag! Det er stor stas for lille meg! Så ikke tenk på meg som en pasient, for selv om man lever med Post Traumatisk Stress Lidelse så kan man få det til!!!
