Jeg er i tenkeboksen! Jeg har fått en unik mulighet til å få ut mitt budskap til mange mennesker! Nå må jeg forsøke å velge hvilket tema jeg skal skrive om! Jeg har lite tid, så jeg må tenke relativt raskt! Jeg har mange ting som jeg brenner for! Jeg har allerede noen ideer, men har foreløpig ikke valgt tema! Samtidig som jeg skal få presentere meg selv, bloggen og WeLG Foredrag , så skal jeg fordype meg i ett valgt tema!
Dette er så utrolig spennende! Å få lov til å nå ut til så mange, er deilig men litt skummelt! Vanligvis så får jeg plutselig konkrete tanker om ett innlegg, og ordene kommer av seg selv ved dataen! Da går jeg inn i min egen boble, og ordene bare kommer flytende! Jeg håper det skjer i dette tilfellet også! At jeg plutselig kommer i flytsonen, og at budskapet kommer frem i hodet mitt! Jeg vet det høres rart ut, men jeg opplever det veldig ofte!
Fredagen skal ellers brukes til litt av hvert her hjemme! Litt forberedelser til helgens aktiviteter for store og små! Jeg håper dere alle sammen får en flott fredag !
Det er mye prat i nyhetene nå om ulike grupperinger som viser nedlatende syn på kvinner. Det skremmer oss alle sammen at slike ytringer kommer så tydelig frem. Heldigvis har mange medlemmer valgt å trekke seg ut av dette opplegget, og det er viktig å få med seg! Vi må ikke være naive, og tro at disse holdningene ikke finnes! De er dessverre her slik som alle andre ytringer og meninger er. Men jeg tror det er viktig å ikke ta alle menn under samme kam. For jeg tror at 99,99% av alle menn jeg kjenner ikke står for slike meninger og sjikanerende ytringer. Men de som tenker og mener slikt finnes der ute. Den beste måten å få det bort, er i ferd med å skje nå. Når den skikkelige mannen i gata tar ansvar, og virkelig gir beskjed om at de ikke godtar slike holdninger. Når samfunnet sier klart i fra at det ikke er greit! Når politiet slår hardt ned på disse ytringene og truslene som kommer frem! Når man virkelig tørr å si ifra om det slik modige jenter har gjort!
Jeg vet hvordan det er å forholde seg til nedsettende holdninger mot kvinner. Det skal ikke være slik i 2016. Vi skal ikke bli behandlet på denne måten. Ikke på internett eller i våre private hjem. Jeg er heldig, og lever veldig trygt og godt i dag. Men slik har det ikke alltid vært. Vi må tørre å gå til kamp mot nedsettendes kvinnesyn! Vi må våge å si ifra! Så jeg er stolt over de mennene som sier i fra til andre menn om at de må skjerpe seg! De som virkelig tørr å ta kampen sammen med oss! Vi må applaudere at menn og kvinner jobber sammen for et bedre samfunn hvor alle skal behandles likt og med respekt! Og så må de mennene som fortsetter å sjikanere bli slått hardt ned på, og bli gitt de konsekvensene som loven tilsier at de skal ha.
Vi lever i 2016. Ytringsfriheten er sterk og stor! Men vi må ikke akseptere at nedlatende holdninger spres utover landet. Vi kan stå sammen for et trygt og godt fellesskap! Så la oss brette opp ermene, og kjempe sammen for et samfunn med likeverd og respekt for mennesket. Uansett kjønn, hudfarge eller legning! Alle fortjener å bli behandlet med respekt!
Her har stemningen vært skyhøy rundt bordet med knallhard monopol spilling! Her er det konkurranseinnstinkt på hele gjengen! Stort støynivå og artige kommentarer fløy i lufta! Veldig kjekt selv om mammas hode ble litt stressa i perioder! Til slutt måtte vi sette en tidsfrist, og gjøre opp status da for å kunne finne en vinner!
Nå skal jeg forsøke å roe ned i kveld, og så får jeg bruke helgen på å skrive leserinnlegget mitt! Må få lande ned på riktig tema først av alt! Håper alle får en flott kveld !
Jeg har i dag deltatt på et veldig bra møte. Et møte hvor jeg fikk treffe nye mennesker som genuint brenner for sine saker, og som gjør en innsats for andre! Jeg ble imponert og glad. Og jeg fikk presentere meg selv og min historie. Fortalt om min blogg og om WeLG Foredrag. Og møtet gav meg en unik mulighet. Jeg har fått i oppdrag å skrive et stort leserinnlegg som vil bli publisert til veldig mange mennesker. Jeg har fått en unik mulighet til å nå ut til enormt mange mennesker. Jeg er så utrolig rørt over å få muligheten. Jeg har relativt kort frist, så det spinner rundt i hodet mitt. Jeg er så stolt!! Tenk at lille meg får skrive til så mange! De gir meg en hel side til mitt innlegg.
Samtidig vet jeg at det kommer til å kreve masse av meg. Jeg kommer til å stå åpent frem med navn og bilde, og min historie. Jeg kommer til å kjenne det godt i magen når det publiseres! Men jeg ønsker å være et ansikt for alle dem som har opplevd lignende ting i livet sitt! Jeg vil vise at der finnes et godt liv etter svært vonde tider! Nå må jeg virkelig gå i meg selv, og finne frem de viktigste punktene som jeg ønsker å formidle til dere alle sammen! Dette er stort for meg! Dette er spennende og skummelt på samme tid! Jeg er faktisk litt satt ut..men uendelig stolt og glad for å få sjansen!
Nå gleder jeg meg, og jeg er spent! Nå i formiddag skal jeg i et møte hvor jeg skal få presentere meg selv og WeLG Foredrag! Jeg skal møte ett menneske som har enormt kontaktnett, og dom kan hjelpe meg videre! Dette blir så spennende for meg! Jeg håper vi får god kontakt, og at hun velger å hjelpe meg videre på ferden min!
Så nå gjelder det å komme seg i orden, få spist litt, og være klar på rett sted kl 10!! Håper dere heier på meg, og sender meg gode tanker!!
Jeg har en stygg tendens til å straffe meg selv for det som skjedd i fortiden. Jeg blir sint på meg selv fordi jeg lot meg bli ødelagt i så mange år og situasjoner. Sint fordi jeg ikke så det som foregikk. Trist fordi jeg føler jeg har mistet mange år av mitt liv. Men samtidig uendelig glad i mine barn som også kom i disse årene. Jeg har en stygg tendens til å gi meg selv tyn for de valgene som jeg tok. Det er lett å være etterpåklok. Men det gjør det ikke lettere å akseptere at jeg lot meg selv bli behandlet på en slik måte i så mange år. Jeg tar ikke på meg skylden for andres gjerninger, men jeg straffer meg selv ved å holde meg selv nede. Jeg må tørre å la meg fly som en sommerfugl. Jeg må sprenge meg selv løs, og slippe ut vingene mine. Fly ut i verden, og oppleve alt som finnes der ute. Ikke tvinge meg selv inn bak masken igjen. For jeg har lyst til å leve fritt, prate fritt og forandre verden bitte litt!
Men da må jeg tørre å ta plass! Jeg må tørre å mene noe offentlig! Jeg må la meg selv være fin! Jeg kan ha sko med hæler som lager lyd når jeg kommer! Jeg kan være en flott kvinne, og tåle å få komplimenter! Jeg kan ha min plass i denne verden! Jeg trenger ikke prate meg selv nord og ned. Mitt selvbilde trenger en makeover! Jeg må våge å være Wenche, en kvinne på snart 40! Ei dame med bein i nesa, og masse erfaring som kan deles med dere! Jeg skal slutte å se ned i bakken når jeg går! For jeg trenger ikke å skjule meg selv! Jeg kan være helt vanlig og flott! Men dette må jeg si til meg selv mange ganger. For jeg faller så uendelig lett tilbake i gammelt spor. Å endre garderoben er bare en ytre ting som kan hjelpe meg videre. Den viktigste jobben skjer på innsiden. Den skjer i hjertet og hjernen! Den skjer der hvor alt det vonde har satt seg fast, og det må slipes bort!
Mange tror at siden jeg tørr å ha bloggen min, så er jeg utrolig tøff og over det verste. Det er ikke nødvendigvis slik for meg. Jeg har fortsatt mange sår som må heles sakte men sikkert. Jeg har vært utsatt for ulike ting som virkelig trenger lang tid med terapi å komme over. Men jeg er på riktig vei. Det går fremover, selv om jeg skynder meg sakte! Jeg håper dere ikke mister tålmodigheten med meg. For jeg vil virkelig komme meg fremover i livet mitt! Jeg gjør mitt aller beste. De som står meg nærmest forstår at ting tar tid. For de vet alt. Det vet ikke dere. Jeg må holde visse deler privat, og da kan det være vanskelig for dere å skjønne alvoret i min situasjon. Men jeg kan ikke dele alt med offentligheten. Jeg har meg selv, og mine barn å ta hensyn til i denne situasjonen. Det håper jeg dere forstår. Veien til ett godt liv er kronglete og lang, men vi er på riktig vei!
Det kan godt hende jeg provoserer noen med dette innlegget. Men det får bare stå til. For jeg har virkelig fundert på en ting de siste månedene. Som mange andre her i verden leser jeg om kjendiser. Jeg får med meg masse om dem, da de er overalt på sosiale medier og i nyhetene. Jeg kan se at noen gifter seg, og noen skiller seg. Noen er ferie eller noen bygger hus. Vi får være med på alt mulig. Vi får være med inn i livene deres. Noen viser frem barna som små utstillingsobjekter i media. Der finnes ikke måte på hva som skal dokumenteres for oss andre. Og veldig mange av dem poserer med lite klær. Det er så viktig å vise frem flotte kropper og naken hud overalt. For meg blir det veldig overfladisk. For det blir så enormt mye fokus på flate mager og flotte pupper. Det handler egentlig om å konkurrere i hvem som ser flottest ut, til og med rett etter fødsler!
Jeg vet at jeg ikke trenger å lese om disse kjendisene. Jeg velger det selv. Ja det gjør jeg jo. Men samtidig kommer det rett i fleisen på oss overalt til enhver tid. Og jeg må bare si at jeg tenker mye på hvilke signaler man sender ut til verden. Hva er det som egentlig betyr noe? Er det viktigst å vise frem nakenbilder av kroppen sin? Må man vise nesten alt for å få nok bekreftelse på at man er god nok? Og hvis da et nakenbilde kommer på avveie, så er det alle andres sin feil? Man har i de aller fleste tilfellene godkjent at slike bilder har blitt tatt. Da står man faktisk også i faresonen for at det kan skje. Det er ikke tillatt å spre bilder, og det er jeg glad vi har et lovverk for! For all del, jeg ønsker ikke at mennesker skal drive å spre slike ting på nettet. Men hvorfor skal det være så nødvendig å blottlegge seg så til de grader på slike bilder??
Jeg er blogger. Men likevel så reagerer jeg kraftig på de mest kjente bloggerne vi har i dette landet. De gjør selvfølgelig masse bra, men det er mye som skurrer i mitt hode. Et enormt fokus på kosmetiske operasjoner, permanent sminke, rumpeløft, silikon og Botox. Jenter helt ned i 10-12 årsalderen har disse bloggerne som sine forbilder! De vokser opp med et inntrykk av at man bør legge seg under kniven fordi man ikke er perfekt nok! Hva er det for ett opplegg?? Det gir helt feil signaler til unge jenter! Jeg har fulgt de mest populære bloggerne i en tid for å virkelig se hva de holder på med. Og jeg ble faktisk ganske sjokkert over en del av det som publiseres. Jeg er en voksen dame, og har nok livserfaring til å sile ut hva som er nødvendig for mitt liv. Men for unge mennesker som leser dette hver eneste dag, så er det direkte farlig påvirkning som foregår! Det er etter mitt syn altfor mye fokus på kropp og utseende, dyre vesker og velstående livsstil!
Jeg er ingen rosablogger. Jeg skriver ikke blogg for å reklamere for mascara og løse vipper. Det får de andre ta seg av. Jeg har foreløpig heller ikke tjent en eneste krone på min blogg. Det kan godt hende jeg vil tjene noen kroner etter hvert, men jeg ønsker ikke å blogge på grunn av penger. Jeg skriver fordi jeg ønsker å formidle. Så er det ikke min jobb å bestemme hva andre skal skrive om heller. Men jeg reagerer på det som skjer i samfunnet vårt, og velger å si ifra! Vi som skriver offentlig har et ansvar for hva vi publiserer! Alle er ikke enige i alt jeg skriver om, og det respekterer jeg. Men jeg ønsker å være et ærlig og voksent innslag i bloggverdenen! Vi trenger noe annet enn løs vipper og mascara! Det håper jeg dere er enige i!
I dag mangler jeg en meget vesentlig ting her i hjemmet mitt! Jeg har lett febrilsk etter den i hele dag, og jeg finner bare altfor små mengder av det! Jeg leter etter tålmodighet! Og jeg finner som sagt ikke nok! Så her sjangler jeg avgårde , lettere svimmel og sliten, mens jeg leter videre! For jeg er nødt til å finne mere tålmodighet raskt! Det er høstferie, og minstemann vil dessverre ikke noenting av det mamma vil! Slik blir det god stemning av😜😜😜
Jeg får finne på noe lurt snart! Jeg vurderte å bake litt, men slo det fra meg da jeg ikke er så stødig! Så jeg har støvsugd øverste etasje, brettet tøy og ryddet litt! Har fyrt i ovnen da det var litt for kaldt inne! Vi gjør så godt vi kan! Men jeg er fryktelig rastløs og litt irritabel! Så send meg gjerne noen gode tanker med store doser tålmodighet 😃
De siste dagene har jeg vært plaget av svimmelhet! Jeg har tidligere hatt krystall syken, så jeg har av erfaring ratt der rolig for å stabilisere dette! Planen var i dag å trene på morgenen, men når det svimler fælt bare du snur deg i senga så går ikke det! Så derfor ble det en rolig morgen under dyna istedenfor! Jeg føler meg bedre, men skal ha en rolig dag her hjemme! Kjedelig, men slikt kan fort skje med oss alle!
Vi har ikke vondt av å ta livet litt mer med ro! Så det skal nok gå bra! Får kontakte lege hvis det ikke gir seg! Håper dere får en flott onsdag!
Jeg sitter her i kveld, og er så takknemlig og glad. Det går opp og ned for oss alle her i huset. Og det er vanskelig for mamma å stå i. Men i dag fikk jeg en sms fra minstemann sin trommelærer i guttekorpset. Hun inviterte minstemann og meg til å få spille slagverk for aller første gang! Hun skulle øve med sitt korps, og tilbød seg å komne en time tidligere slik at minstemann kunne få et positivt avbrekk i harde dager. Jeg ble så rørt! Vi dro avgårde, og han elsket det! Han slo løs på alle trommene og cymbalene! Mamma fikk også prøve seg! Før vi dro hjem hørte vi litt på de voksne som spilte! Stemningen var på topp på vei hjem.
Å få en hjelpende hånd fra andre som virkelig bryr seg, gjør meg dypt rørt og takknemlig. Rørt fordi det varmer hjerteroten min å oppleve støtte og varme fra ett nytt bekjentskap. Takknemlig fordi noen andre ser min lille prins, og ønsker å hjelpe på sin egen måte! Vi har det godt her i Mandal, det er helt sikkert!
