Som barn var jeg overvektig og passiv. Å bevege seg fysisk var et stort problem. Jeg hatet gym. Jeg hatet å sykle. Å gå på de årlige skoleturene med skolen var et mareritt. Jeg fikk etterhvert fritak på grunn av astma, og satt gladelig på skolen med undervisning for å slippe marerittet i skogen. Det er ikke gode minner. Jeg ble mobbet for overvekten, og jeg ble kalt Lille Trille, Bolla pinnsvin og Miss Piggy.
Jeg unner ingen å oppleve slikt. Det er helt sikkert. Men jeg er glad for at staheten min førte meg videre i livet. Jeg er stolt over å ha endret kroppsvekten min drastisk i løpet av mitt voksne liv. Og at det er samme personen som i dag trener en time hver morgen helt alene i stuen! Jeg er både stolt og glad! For min stahet har gjort det mulig å overleve. Og staheten min er jeg glad for at jeg fikk utdelt! Det handler ikke om å få drømmekroppen. Det handler om å føle seg vel innvendig! Ha en bedre holdning, og være glad i seg selv. Som barn klarte jeg ikke å være glad i meg selv. Jeg jobber fortsatt med det. Men jeg er på god vei❤️
Da er fredagen endelig her, og jeg er straks klar til ukens siste treningsøkt her hjemme! Blir muligens gåtur i løpet av helgen også, da jeg nok trenger litt frisk luft! Jeg har vært flink denne uken også, så i dag er det 5. Treningsøkten denne ulen! Det er jeg veldig fornøyd med å ha gjennomført to uker på rad! Kroppen reagerer positivt på treningen. Da er det gøy å holde på!
Jeg har også terapitime i formiddag. Det skal bli godt å gå pratet om endel vanskelige utfordringer de siste ukene. Det er så godt å ha et sted hvor jeg virkelig kan få tømt ut av meg. Det er som dere vet masse forskjellige ting som jeg må jobbe med. Og jeg liker å få pratet, og å forstå meg selv litt bedre. Å gå i terapi har blitt et viktig verktøy for meg. Det anbefaler jeg gladelig til andre mennesker som har utfordringer i livet.
Det skal bli veldig deilig å få min kjære hjem i dag! Jeg savner ham veldig , så det er alltid deilig å få ham hjem til oss. Da blir det fredagstacoen, og en rolig kveld i stuen. Håper dere alle sammen får en flott fredag!
Som en voksen dame på snart førti år, med både hengemage og hengepupper, så må jeg innrømme en ting: Jeg er drittlei alt fokuset på KROPP! På sommeren skal vi være i hardtrening i mange måneder for å kunne vise oss på stranden uten å skjemmes . Og nå skal vi gjøre alt vi kan for å bli supersexy i julebordskjolen! Og julemagasinene bugner av gode oppskrifter på julekaker og julegodterier! Men pass på, for på nyåret kommer alle slankekurene og diettene rett i fleisen på oss alle sammen . I tillegg så kan man til stadighet både se og lese om unge “forbilder “som har fylt opp botox i panna, fylt puppene med silikon eller fått skikkelig trutmunn med hjelp av sprøytestikk. Noen ganger føler jeg verden har blitt helt gal.
Ja, jeg setter det på spissen. Men overalt hvor vi snur oss så er det fokus på kropp. Vi blir minnet på hvordan man bør se ut, og hva man ble gjøre for å bli vakker! Det gjør meg trist. For jeg vil være vakker akkurat som jeg er. Jeg har lyst til å pynte meg, og faktisk være fornøyd med meg selv og eget utseende. Jeg vil ikke skjemmes over meg selv. Selv som voksen blir jeg ofte berørt av alt som svirrer rundt meg. Dagens ungdom lever under et umenneskelig kroppspress. Jeg merker det på mine egne barn. De blir målt og veid, og de sammenlignet hverandres vekt. Det skaper et press i tidlig alder samtidig som TV og Internett flyter over av ulike meninger om utseende og vekt. Det er trist at det er dagens virkelighet.
Jeg vil ha et samfunn hvor det er plass til alle. Til høye og lave, til store og små! Derfor skal jeg forsøke å være meg selv, og faktisk være stolt av akkurat meg! For selv om magen ikke er særlig stram, og jeg ikke har drømmekroppen , så vil jeg være glad i meg selv❤️❤️
For noen uker siden var jeg nødt til å gjøre forandringer i min hverdag. Jeg var på full fart inn i en ny depresjon. Jeg kjenner signalene selv, og min kjære er også flink til å gi meg gode råd og kjærlige hint om min helse. Jeg var veldig stresset, sov dårlig og spiste altfor sjelden . Jeg trente altfor lite. For mange avtaler presset meg ut av den rytmen jeg behøver. Men heldigvis sa jeg STOPP!
De siste to ukene har jeg hatt egentid mellom kl 8-10 hver morgen. Jeg har trent hver ukedag, og jeg har jobbet med eget spisemønster. Jeg har hatt dager med null avtaler innimellom. Nå klarer jeg å puste igjen. Nå klarer jeg å smile og le. Jeg har blitt flinkere til å spise flere måltider, men må fortsatt jobbe aktivt med dette hver dag. Jeg har tatt i bruk de verktøyene som jeg vet fungerer. Jeg har lagt vekk firma, og oppdatert blogg når jeg har hatt lyst. Jeg har tatt vare på meg selv, og ikke bare alle andre. Og slik må det være fremover. Jeg må være sterk og tilstede for familien. Og da må jeg fungere så godt som mulig.
Å ha psykiske utfordringer er krevende arbeid. Jeg må være ærlig mot meg selv, og ta de valgene som gjør meg sterk i hverdagen. Kanskje blir det noen år nå hvor jeg må ta telling, og gi meg selv en pause fra alle krav og jobb. Det viktigste er min fysiske og mentale helsesituasjon. Kroppen har igjen fortalt meg at det går galt dersom jeg presser meg for mye. Jeg må lytte til kroppen min. Det har jeg ikke vært særlig flink til før. Men nå har jeg valgt å lytte. Jeg har tatt grep som jeg merker gir meg fremgang. Jeg må jobbe hver dag for å holde meg på en positiv fremgang. Takk for at dere hjelper meg videre !
Jeg har sovet lite i natt. Jeg ble sittende oppe i natt. Og av alle ting så var det sjakk som holdt meg våken! Jeg dom ikke har peiling overhodet på hva de gjør når det spilles sjakk! På en forunderlig måte klarte kommentatorene det til å bli fascinerende selv for en som meg! Jeg blir alltid taperen i spill, og er elendig på strategi spill. Jeg kan ikke reglene i sjakk i det hele tatt. Men det var noe som fenget min hjerne. Måten de sitter der rett mot hverandre, bruker psykologisk spill, og en solid hjerneaktivitet hos begge spillerne. Der ble utrolig nok spennende selv for meg.
Det ble norsk seier! Hurra! Og endelig kom smilet frem hos han Magnus! Han ser då fryktelig mutt og sur ut mesteparten av tiden! Så det var godt å se ham smile litt! Jeg sovna som en stein etterpå! Tror hjernen min trengte en hvil etter å ha forsøkt intenst å skjønne hva som foregikk på tv😜
Nå skal jeg bevilge meg en svært bedagelig og rolig morgen. I formiddag er det klart for ny trening med Revmatikerforeningen og Irene Skuland Reilev i Spreg trening! Det blir gøy! Ha en strålende torsdag !
