Det hender jeg må kjempe litt ekstra. Det hender jeg virkelig må ta tak i viktige utfordringer. Og det hender jeg blir skikkelig sint og kvass. I går måtte Løve mamma frem igjen for å ordne opp! Hva som skjedde helt nøyaktig vil jeg ikke dele her. Det forblir privat. Men jeg ble skikkelig fortvilet og veldig sint. Det fikk de forskjellige involverte høre. For jeg nøler ikke. Når jeg oppdager at jeg som mamma må ordne opp i vanskelige ting, så gir jeg gass uansett hvor sliten jeg er. For jeg firer ikke når det kommer til de kjæreste jeg har i livet mitt.
Jeg er ikke nådig dersom jeg føler det er nødvendig å slå i bordet. Og denne gangen ble jeg skikkelig sint og frustrert. Det ble heldigvis mottatt på en god måte. Og jeg kommer ikke til å slippe taket før alt er på plass. Det er min plikt å hjelpe til. Og det firer jeg aldri på. Jeg snakker med etater, og involverer alt det som behøves for å få ting på stell. Sånn er det bare. Jeg er en Løve mamma. Og det er jeg stolt over å være. Livet går opp og ned for både små og store. Det er helt naturlig å hjelpe til når det behøves.
De som kjenner meg privat vet at jeg har krutt. Jeg kan bli veldig sinna. Men det kommer alltid av en viktig årsak. Og i dette tilfellet hadde jeg ingen tvil om hva som var riktig å gjøre. Derfor slo jeg skikkelig i bordet. Jeg er glad for at jeg gjorde akkurat det. Nok en gang er jeg i kampen for de som jeg elsker aller mest. Det er ingenting som er viktigere akkurat nå. Jeg er mamma. Det kommer først.
Vi blogges!
Jeg var så heldig at jeg fikk elektrisk piano i gave til min 40 årsdag. Det er jeg utrolig takknemlig for. Det gir meg veldig masse glede. Og jeg får en utrolig følelse av mestring og kreativitet. Jeg finner liksom min egen ro når jeg spiller og synger her hjemme. Til og med ungene liker at jeg holder på med dette på kveldstid. De blir rolige. De liker å høre at mamma spiller og synger i stuen. Det rører meg dypt inni hjerteroten at mine barn finner ro i mammas stemme. Selv blir jeg også veldig rolig og avbalansert når jeg driver på med musikken.
Dessverre så er sangstemmen min ikke i så veldig god form for øyeblikket. Null sang og astmaplager i flere år har gjort at stemmebåndene er svært ujevne. Derfor må jeg nå øve opp sangstemmen igjen før jeg eventuelt tør å opptre igjen offentlig. Jeg drømmer om å spille selv til min sang, men vet enda ikke om jeg tørr å gjøre det. Det krever mye øvelse, og jeg må finne roen for å mestre det slik jeg ønsker. Men jeg i gang, og for øyeblikket synger jeg flere ganger daglig. I en stressende hverdag så gir det meg en balanse og ro.
Det er noe eget å akkompagnere seg selv. Jeg styrer liksom alt sammen, og pianoet og meg lever sammen på en rar måte. Jeg liker det veldig godt. Jeg synger jo rolige sanger, så det blir tid til å fokusere på tekst underveis. Det er viktig for meg. Jeg håper at jeg klarer å opptre igjen snart. For musikken er et verktøy jeg ønsker å bruke aktivt. Jeg får gode tilbakemeldinger på musikken jeg har lagt ut på WeLG foredrag sin egen Youtube kanal. Det blir spennende å se hvor trygg jeg blir etter hvert.
Vi blogges!
Det er jammen meg blitt mange blogginnlegg på meg i løpet av min periode som blogger. Jeg skriver veldig ofte. Jeg poster 3 innlegg hver dag. Det er mye, og ikke mange bloggere orker det. Jeg gjør det fordi jeg er strukturert nok til å planlegge innleggene over tid. Jeg hadde ikke hatt mulighet til å gjøre det dersom jeg skrev alt samme dag som det postes. Det hender jeg skriver helt spontane innlegg, men stort sett er det planlagt i god tid. Jeg er veldig opptatt av at bloggen skal gi meg energi. Bloggen skal ikke være et stress. Det er utrolig viktig. Bloggen er en del av min terapi, og jeg kommer til å fortsette med den. for jeg liker å skrive, og jeg er svært takknemlig for alle som leser mine innlegg!
Det har blitt en viktig prosess å skrive ned mine tanker og følelser. Jeg får tømt hodet mitt, og jeg slipper alt kaoset inni hodet mitt. For jeg har altfor mange tanker inni hodet på samme tid. Tankekjør er slitsomt, og skriving hjelper meg til å regulere trykket. Gjennom bloggen har jeg fått formidlet mange ting som jeg ikke har maktet å fortelle verbalt. Det gav meg et mot til å få ut mine opplevelser og erfaringer. Jeg får stadig tilbakemeldinger på at min åpenhet hjelper andre. Det er stort for meg, og jeg er glad for alle tilbakemeldingene som har kommet min vei!
Jeg tar bloggen min på alvor. For meg er det jo en slags jobb. Men jeg styrer skuten helt selv. Det er deilig å kunne skrive når jeg ønsker det, og la vær hvis ikke jeg føler for det. Det er det som er viktig. Å kjenne etter på kroppen om det er på tide å skrive. For det kan ikke nytte å sette seg ned for å skrive hvis kropp og hjerne ikke henger med. Jeg har heldigvis blitt godt kjent med egen helse, og kjenner det på kroppen når det er lurt å skrive litt. Tusen takk for at Dere henger med på min ferd!
Vi blogges!
Det er utrolig deilig å føle seg trygg. Det er godt å våkne opp i et hjem hvor jeg alltid trives. Jeg tusler rundt her hjemme, og nyter å være her. Det er trygt og godt. Jeg har endelig funnet meg til rette på en ordentlig måte. Så langt det går an for meg å finne ro. Jeg nyter å være her i Mandal. Jeg tusler rundt på amfiet eller i sentrum uten å tenke så mye. Jeg skanner ikke omgivelsene. Jeg koser meg ute blant folk, og er sosial igjen. Jeg tørr å la mennesker komme inntil meg igjen. Selv om jeg til tider går på noen smeller, så er jeg likevel trygg nok til å forsøke igjen.
Her på Sørlandet slapper jeg av på en helt annen måte enn jeg gjorde før. Jeg sliter enda med indre uro, men det skyldes helt andre faktorer i livet. Hjemmet mitt har blitt en solid og trygg havn hvor jeg slapper av og finner styrke til nye dager. Det er en vidunderlig følelse for meg. Å kunne si til barna mine at her skal vi bo. Her skal vi være. Dere trenger ikke frykte at vi skal flytte på oss noe mer. For her har små og store det veldig godt. Jeg er glad for at jeg er i stand til å nyte en slik ro nå.
Når man bryter opp fra hjemstedet sitt, så tar man en stor sjanse. Det vet jeg. Men jeg var sikker på at jeg valgte riktig denne gangen. Vi valgte riktig tidspunkt, og vi kom oss helskinnet gjennom alle forandringene. Barna har fått venner, og jeg er også i ferd med å få et lite nettverk rundt meg. Det var veldig viktig å flytte vekk fra alt det vonde og vanskelige. Vi trengte fysisk avstand. Samtidig er det nærme nok til en dagstur på besøk. Jeg er så uendelig takknemlig for at min kjære inviterte oss hit. Det var akkurat det vi trengte!
Vi blogges!
Jeg så på Lindmo i helgen. Der fikk vi møte Eva Weel Skram som fortalte om hvordan hun hadde blitt mobbet på skolen, og utviklet bulimi. En flott og kjent artist som stråler av selvtillit og varme i dag. Ei jente som har kjempet i 10 år med bulimi fordi mobbing ble en del av hennes oppvekst. Hun ble kalt feit, selv om hun ikke var feit! Hun ble alltid valgt sist, og nådeløst utstøtt! Jeg så hun kjempet mot tårene mens hun fortalte oss sin historie. Det var sterkt. Det gjorde sterkt inntrykk på meg, og jeg strigråt.
Eva har sin historie. Jeg har min. Tusenvis av andre mennesker har sin historie med mobbing. Vi har alle hver vår historie som ikke er lik. Men det som er felles, det er at mobbing får store konsekvenser for våre liv. Mobbing setter dype spor, og det kan ta mange år å komme over en enkelt setning. Det viser hvor nådeløs mobbing er. Det viser hvor uendelig farlig mobbing er. Og vi som har kjempet oss gjennom det, vet at vi ikke unner noen andre barn å oppleve det samme som oss.
Det er viktig for oss at Eva snakker offentlig. Det er viktig at kjente mennesker viser oss at de bare er mennesker de også. Jeg ble veldig berørt av dette intervjuet. For jeg kjente meg så inderlig igjen i altfor mye av det hun sa. Jeg håper at mange fikk opp øynene av det hun fortalte. Det står stor respekt av hennes åpenhet. For bak hver artist er det et vanlig menneske med følelser og sjel. Et vakkert menneske som har kjempet seg gjennom dype daler. Et menneske som synger så skjørt og vakkert for oss.
Takk, Eva!
Det farer mange tanker innom hodet mitt i løpet av en vanlig dag. Og det er veldig ofte tanker som omhandler mine nærmeste, og som inneholder utfordringer. Men jeg har den siste tiden innsett at jeg har all grunn til å være stolt over egen innsats de siste årene. For jammen har jeg kommet over mange utfordringer i livet de siste årene. Jeg har måttet fatte veldig vanskelige beslutninger både for meg selv om mine nærmeste. Det har vært svært tøft og vanskelig i perioder. Men nå er jeg i ferd med å se resultatet av iherdig jobbing.
Vi er ikke i mål enda. Men vi er jammen meg på god vei. Og det føles utrolig godt. Jeg gleder meg over alle fremskritt som vi kan se rundt oss. Det er viktig å ta vare på de gode øyeblikkene. De hverdagslige hendelsene som gjør at jeg vet vi har kommet videre på mange områder. Det gjør meg så utrolig glad og lettet. For da har jeg et stort håp om at de tingene som gjenstår også kan løse seg etter hvert. Vi må fortsette å jobbe både store og små. Men jeg ser at det hjelper. Da er det lettere å brette opp ermene, og fortsette ferden fremover.
Så jeg er stolt over egen innsats. Jeg vet at jeg har gjort alt jeg kan for å få oss fremover. Det kommer jeg til å fortsette med i all fremtid. For det er det viktigste jeg kan gjøre, og det eneste som er riktig! Gjennom hardt arbeid hver eneste dag skapes den tryggheten og stabiliteten som behøves for å komme fremover i våre prosesser. Jeg gleder meg over de fremskrittene som blir gjort. Det har jeg all rett til. Livet har sannelig vært tøft, men jeg er faktisk tøffere! Vi blogges!
Det er veldig hyggelig at jeg har blitt vist tillit her i Mandal. Gjennom mitt engasjement for Mandal og Omegn Revmatikerforening ble jeg spurt om å være styremedlem i FFO Mandal. Det takket jeg ja til. FFO står for Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, og en er paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. Jeg skal være med å jobbe for interessepolitiske saker som berører funksjonshemmede og kronisk syke. Dette blir et spennende oppdrag, og jeg er takknemlig for å bli en del av styret.
Det er mange saker å sette seg inn i. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med organisasjonen, og styrets medlemmer. Det er viktig å formidle funksjonshemmedes og kronisk syke sine behov i dagens samfunn. Vi må ivareta en god hverdag for alle sammen. Jeg håper på å lære masse interessant gjennom dette arbeidet. Jeg forsøker å bruke min erfaring, og mine ressurser på en god måte for FFO Mandal. Det blir spennende fremover! Jeg håper at jeg kan gjøre en god innsats!
Nå har jeg med i 3 ulike styrer. Nå setter jeg derfor på bremsen, og sier ikke ja til flere styreverv. Jeg er nødt til å passe på meg selv fremover. Det er utrolig hyggelig at mine erfaringer ses på som en ressurs. Men jeg er fortsatt i behandling, og må derfor ta godt vare på egen helse både fysisk og mentalt. Men jeg er glad og takknemlig for disse utfordringene som jeg vet kommer i forbindelse med mine verv fremover! Masse spennende er allerede planlagt!
Vi blogges!
Når man er gjennom mange prosesser, så er det viktig å ta små steg om gangen. For dersom man bare tar sats, så er det ikke alltid like enkelt å lande trygt. Jeg har derfor valgt å ta steg for steg i et tempo som gjør meg trygg på færre tilbakefall. For jeg ønsker meg en solid og sterk grunnmur som holder meg oppe resten av livet. Jeg har derfor tatt ulike grep. Jeg har valgt å ta imot terapi. Jeg har tatt tak i ulike traumer og problemstillinger i et rolig tempo. For jeg har et behov for å bearbeide ting ferdig før man jager på et nytt.
Det har tatt mange år. Og det vil fortsatt ta mange flere år. For jeg er ikke ferdig. Egentlig blir jeg nok aldri helt ferdig heller. Men jeg har nå kommet til et punkt hvor jeg virkelig ser og kjenner at livet er i ferd med å bli bedre på mange måter. Og jeg vet at de smellene som kommer fremover, de skal jeg klare å komme meg gjennom. For jeg er sterk. Jeg er modig. Jeg tørr å møte sannheten selv om den svir noe helt forferdelig. Det har vært utrolig mange tårer underveis. Og det kommer til å fortsette.
Jeg kan ikke velge fortiden min. Men jeg kan velge fremtiden min. Og jeg vil ha en lys og god fremtid sammen med mine nærmeste. Jeg vil oppleve alt det gode som livet har å by på! Derfor har jeg en drivkraft inni meg som ikke slutter. Jeg vil kjenne at livet er godt også for meg! Det vil bli masse spennende som kommer min vei! Jeg må være villig til å prøve og feile underveis. Men jeg er sterk nok til å reise meg igjen. Det har jeg bevist for meg selv i mange år allerede. Jeg gleder meg veldig til å se hva livet har å by på!
Vi blogges!
Her om dagen så hadde jeg en dårlig kveld. Jeg var kjempesliten, og humøret var ikke så bra. Så jeg orket ikke å få orden på verken kjøkken eller klesvasken før jeg la meg. Det var et veldig dumt trekk. For snakk om å få en dårlig morgen dagen etterpå. Jeg ble så stresset, og var skikkelig sur. Det var skikkelig demotiverende å måtte starte dagen med full opprydding. Men jeg oppdaget fort at mitt elendige humør endret seg etter hvert som hjemmet mitt ble ryddig og i orden.
Etter en intens halvtime med jobbing, så var alt i orden igjen. Jeg kunne senke pulsen, og begynne på dagen min. Det lærte jeg av. Jeg tar heller en liten ryddesjau før jeg legger meg. Det fungerer mye bedre, og er heldigvis det jeg vanligvis gjør. Det var ikke noe sjakktrekk å snu opp ned på den vanen. Det er helt sikkert. For snakk om å bli en sur megge! Prinsene mine var rimelig oppgitte over sin mor. Godt vi fikk pratet fint om det etterpå, og jeg fikk sagt ordnet opp med dem.
Som liten jente var jeg et skikkelig rotehue. Og det tok lang tid i voksen aldre før jeg fikk ordentlige rutiner på ting. Men jeg er nå helt avhengig av å leve i et normalt ryddig hjem. Jeg trenger å vite hvor ting ligger, og vi har laget fine systemer. Det har hjulpet meg veldig. Jeg trives utrolig godt i hjemmet vårt. Det er deilig å endelig føle seg hjemme. Her hører jeg til, og her skal jeg kose meg fremover! Det har gitt meg en ro og stabilitet som hjelper meg til å bli så frisk som mulig mentalt.
Det er viktig å holde hjemmet i orden. Jeg trenger ikke siste mote, eller du kuleste møblene. Men jeg trenger praktiske løsninger, og masse hjertevarme. Det har vi fått til her hos oss. Og da kommer også smilet og fremgangen. Det er jeg veldig glad for!
Vi blogges!
Jeg har invitert hjem noen gode venninner til meg i kveld! Et aldri så lite dameselskap i forbindelse med min bursdag! Jeg gleder meg veldig, og ble så glad da gjestene ville komme til meg. Jeg sliter med selvtilliten når det gjelder å invitere folk hjem, så det var en stor glede for meg å oppleve at de ble glade for invitasjon. Så nå skal jeg lage i stand til et koselig selskap her hjemme i kveld. Jeg gleder meg veldig til de kommer, og er sikker på at det blir god stemning her i huset!
Jeg er så lykkelig, og ser virkelig frem til dette! For det betyr så mye for meg at jeg har fått meg nye venninner her i Mandal. Det har vært en prosess, men jeg er i ferd med å bli mye tryggere på meg selv igjen. Det føles veldig godt, og jeg er så glad for at min utvikling er så positiv. Det blir forhåpentligvis en kveld med masse god mat, gode samtaler og mye latter! Det er en munter gjeng som jeg har samlet! Dette blir spennende for meg! Jeg er glad i å være sosial, så brikkene er i ferd med å falle på plass i livet mitt igjen!
Så nå legger jeg vekk alt av sosiale medier for i kveld, og koser meg med besøk! Ha en flott kveld alle sammen! Vi blogges!
