Det er så herlig når man har deilige dager, og man virkelig kjenner at man lever godt! Jeg er så heldig å få stadig flere av dem. For livet går fremover sakte men sikkert. Jeg gleder meg stort over bedre tider, og at man kan kjenne på gleden over livet. Det hender jo at jeg faller litt sammen iblant, men jeg reiser meg fort opp igjen. for disse dagene hvor alt stemmer, de er så magiske og vidunderlige. Når jeg klarer å skyve de vonde tankene langt nok bort. Da kjenner jeg at livet faktisk er veldig bra å leve. Det setter jeg så uendelig pris på!
Gleden og takknemligheten blir sterkere når man tidligere har kjempet hardt for å komme seg gjennom dagene. Det setter ting i perspektiv. Jeg blir så ekstra glad de dagene hvor jeg kjenner denne følelsen i kroppen. Det sprer seg en varme i hjertet mitt, og jeg forsøker å nyte disse øyeblikkene. Jeg gjemmer dem i hjertet mitt, og tar dem frem på vonde dager. Jeg ser fremgang, og jeg kjenner på en lettelse og glede over det. For det er virkelig beintøffe dager innimellom. Nå er jeg endelig i stand til å nyte litt av det gode som livet har å by på.
Denne årstiden gjør meg virkelig godt. Jeg nyter følelsen av en lys årstid. Disse månedene skal jeg nyte, og forsøke å samle overskudd til høst og vinter. Som revmatiker var det en veldig tøff høst og vinter med masse værskifter. Det gir masse smerter. Så da er det ekstra deilig når dagene blir varmere og lysere! Det er godt å kunne dele min fremgang sammen med Dere! For jeg trenger å nyte de gode øyeblikkene! De skal gi meg den styrken som jeg trenger når livet igjen gir meg harde prøvelser.
Denne uken gjelder det å holde tungen rett i munnen. Jeg har veldig mange ting på ukeplanen, og jeg må ta en dag om gangen. Det er en del kjekke ting, og noen kjedelige ting. Summen av det gjør at jeg må jobbe med å holde meg i form nok til å klare det. Det blir både gode og vonde opplevelser. Sånn er livet. Jeg forsøker å ikke ha så mye på samme uke, men denne gangen hopet det seg opp. Så nå forsøker jeg å fordele energi utover uken, og gi meg god tid til å hvile når jeg kan. Det blir veldig viktig å innvilge seg noen pustepauser på sofaen denne uken.
Heldigvis er jeg strukturert, og har god oversikt. Så jeg kan planlegge enkel middager, og gjøre dagene så smidige som mulig for oss alle sammen. I dag skal jeg også rekke en tur til Kristiansand. Så da går der med litt tid til kjøring. Men nå må jeg bare komme i gang, og få unnagjort ukeshandelen slik at alt av mat finnes her hjemme allerede i dag. Det kan ikke nytte å måtte løpe i butikken hele tiden. Jeg håper bare at jeg klarer å bevare roen mest mulig. Stress er ikke noe bra, for da forsvinner energien min som dugg for solen.
Jeg håper at Dere også får en fin uke. Kjekt hvis Dere stikker innom bloggen min jevnlig, og tipser flere om at den finnes! Jeg blir veldig glad for å få flere lesere! Tusen takk til alle sammen som leser mine innlegg! Ta godt vare på hverandre, og gi plass til hvile innimellom slagene! Jeg ønsker Dere alle sammen en kjempefin mandag! En ny uke er allerede i gang! Vips, så er det helg igjen. Bare vent og se!
Det har sannelig ikke skortet på utfordringer i livet mitt til nå. Og jeg føler meg ganske sikker på at der vil dukke opp flere underveis på min reise gjennom livet. Men nå satser jeg på at mye av det som kommer er positivt. For jeg har hatt min del av vonde øyeblikk, og vil ikke slite så mye lenger. Jeg tenker faktisk at nå kan det bare bli bedre. Å komme seg velberget gjennom 30 årene viste seg å være beintøft. Men jammen kom jeg meg gjennom, og er fortsatt klar for nye utfordringer. Derfor føler jeg sikker på at de neste årene kommer til å gi meg solide oppturer!
Jeg ser allerede at mange ting går riktig vei. Det gjelder å stabilisere hele familien fremover slik at vi kan nyte dagene som kommer. Vi har fått mange verktøy som vi kan bruke i hverdagen, og de er viktige. Jeg tror ikke på noen enkle og raske løsninger. Men jeg tror på at vi skal jobbe oss gjennom de utfordringene som dukker opp underveis. Det har stormet rundt oss før, og likevel er vi her og vi er sterke i oss selv. Jeg er klar for å nyte livet mitt mer enn før. Jeg håper og tror på en god hverdag. Ved å finne glede og oppmuntring i de små tingene i hverdagen, så vil vi lykkes!
Det er godt å tørre være optimist! Men jeg hadde ikke klart meg uten de positive tankene mine. For jeg er faktisk i stand til å se fremover i større grad enn tidligere. Bedringsprosessen er lang, men det går riktig vei for oss alle sammen. Det er godt å kunne se at verktøyene hjelper. Selv om vi ikke er i mål, så er vi på riktig vei fremover. Det krever hardt arbeid og masse fokus. Men det er så deilig å kjenne på de gode stundene som det stadig blir flere av. Det nytter ikke å gi opp! Samme hvor sliten jeg er, eller hvor mye smerter jeg har. Jeg kan ikke gi meg, og jeg vil ikke gi meg! Vi blogges!
Det var rart å våkne opp på bursdagen min. Jeg hadde plutselig havnet i 40+ kategorien blant bloggerne i Norge. Det finnes ikke flere kategorier i alder. Jeg har havnet i blant de eldste bloggerne i landet vårt. Det føltes veldig rart. Men jeg vet jo veldig godt at det er der jeg hører hjemme.
Min blogg er en voksen blogg. Den er litt hjerte sår i blant , men dere får følge meg i min hverdag. Jeg skriver mest om tanker, følelser og erfaringer. Dere får høre litt om mine gjøremål og opplevelser. Men jeg orker ikke å dele alt jeg skal med dere.
Jeg trives veldig godt med å blogge. Det har vært til stor hjelp. Nå er jeg i ferd med å få det bedre på mange måter. Men smerter fysisk og mentalt er endel av min hverdag. Det må jeg leve med så godt som mulig.
Jeg er altså i den eldste alderskategorien. Og der håper jeg å klatre litt på listene. Jeg ønsker at bloggen skal vokse, så det er veldig fint hvis Dere tipset venner om min blogg, eller deler mine innlegg! Det blir jeg veldig glad for!
Jeg poster lite bilder. Det handler utelukkende om egen selvtillit som må jobbes med. Jeg forsøker å oppmuntre meg selv til å våge publisere bilder av meg selv. Men det er en prosess som er litt vanskelig. Det vil komme mer bilder. Jeg må trene opp mine egne tanker om eget utseende. Det er et av de viktigste utfordringene jeg må ta fremover.
Jeg har likevel en god følelse inni meg. For jeg har tro på at der kommer mange gode dager fremover. Sommeren ligger foran oss, og det er lyse dager. Jeg er positiv, og jeg gleder meg til veien videre! Håper Dere henger med❤
Søndag er den morgenen hvor vi tillater oss å sove lenge. Bare sløve, og ikke stresse med noe før senere på dagen. Vi trenger å kunne sove ut litt av og til. Det elsker jeg. Å slippe den vekkeklokken som kimer konstant. Som jeg alltid setter på slumre, og må stadig stoppe. Hver søndag er vi bare å ta livet med ro fra morgenen av. Så er det en sen frokost, før resten av dagen blir bestemt. Noen ganger gjør vi ting hjemme. Noen ganger kommer jeg meg på tur. Men vi forsøker å ikke stresse noe denne dagen. For vi trenger å ta det litt rolig. Denne søndagen er jeg og guttene alene hjemme, så da tar vi det helt med ro. Jeg håer jeg får meg selv ut på tur etter hvert i dag. Jeg trenger å få beveget kroppen min litt. Det var viktig for meg å slappe godt av denne helgen. Det blir så travelt fremover, og da må jeg ha litt energi i kropp og sjel.
Jeg håper at Dere også har muligheten til å ha en rolig søndag! Ta godt vare på hverandre, og vær rause. Kanskje stikker du innom noen venner på en kaffe? Eller så er det på tide å besøke foreldrene dine? Har du lyst, så inviter gjerne noen på besøk! Gjør det som føles riktig for deg og dine kjære. Det skal jeg. Det blir en rolig dag. Jeg gleder meg til min kjære kommer hjem i ettermiddag. Blir deilig å se ham igjen før vi starter på en ny uke. Nyt dagen sammen med noen du er glad i! Spre litt kjærlighet og omsorg til dine kjære! Det blir alltid tatt godt imot!
Det nytter ikke for meg å ha altfor tett program. Jeg er nødt til å legge inn tid i ukeplanen til avslapping og fysisk aktivitet. Dersom jeg ikke prioriterer dette, så blir det bare kaos inni hodet mitt. Jeg blir fryktelig stresset, og veldig utilpass. Det har derfor blitt veldig viktig å kunne slappe helt av innimellom. Ha noen stunder hvor man kan trekke pusten, og bare være til i øyeblikket. Det kan godt hende at jeg hekler eller lytter til musikk i disse pausene. Men jeg klarer likevel å roe meg ned, og få de pusterommene som jeg trenger i løpet av en travel hverdag.
Vi har ikke godt av å stadig stresse av sted. Jeg vet jo selv hvordan det er i hverdagen. Men skole og jobb har de fleste det veldig travelt. Og så er det alle aktivitetene på ettermiddagstid. Det er stadig noe å henge fingrene i. Men jeg har måttet senke tempoet veldig. Jeg jobber ikke lenger på grunn av helsen, men jeg har nok å gjøre i huset og med barna. Samtidig skal jeg delta på masse møter og terapitimer. Det er faktisk ganske travelt i perioder for meg. Og da er det lett å gå på en smell igjen. For min kropp og mitt hode orker ikke for mye stress over tid.
Det har vært vanskelig å erkjenne at man ikke orker alt. Det har blitt en del tårer og frustrasjon. For jeg vil jo klare alt. Jeg vil jo være like aktiv som tidligere, og jobbe som de fleste andre. Men nå er det ikke slik at det er mulig å gjennomføre. Mine helseplager er altfor store til å klare det. Derfor er det viktig for meg å beholde roen mest mulig. Ved å gi meg selv tid og rom til å slappe av, så kommer vi oss godt gjennom hverdagen. Det er tross alt det viktigste for hele familien. Jeg er glad for at jeg har innsett situasjonen, og at jeg forsøker å finne en god balanse.
Jeg tar rett som det er og rydder i mitt klesskap. Det er fordi jeg fort mister oversikten, og det blir kaotisk i skuffer og skap. Da blir jeg irritert når jeg skal finne klær, og velger alltid de samme klærne. Og denne gangen må jeg også innrømme at jeg fant noen skjulte skatter i mitt klesskap. For man mister veldig fort oversikten over hva man egentlig har liggende på lur. Jeg fant noen skatter som jeg gleder meg til å ta i bruk. I dag tok jeg en svart genser som jeg aldri har brukt før. Den forsvant liksom mellom topper og kjoler i mitt skap. Men jammen var den digg å ha på seg!
Det kan være veldig lurt å ta en skikkelig ryddesjau iblant. Jeg er ikke flink med symaskin, så det blir ikke at jeg fikser eller syr om klær. Det hadde vært gøy å kunne sy egne klær. Men jeg har aldri blitt fortrolig med symaskin. Men det er godt å kunne finne mange ulike farger og stoffer i klesskapet. Da har man liksom noe å velge i uansett hvilket humør man er i denne dagen. Jeg fant også skinnjakkene mine. De blir nesten aldri brukt, men de er råtøffe. Det gjelder å finne den rette dagen hvor selvtilliten er høy nok til å kunne bruke dem!
For hos meg handler det mye om selvtillit. Om å klare finne sin egen stil, og være trygg på seg selv. Jeg er nok blitt ganske feig. For jeg var mer vågal tidligere både i hårfarge og stil. Men jeg har bestemt meg for å være meg selv, og jobbe meg videre. Jeg får bruke litt av hvert, og bli tryggere på meg selv underveis i prosessen. Jeg vet at det er opp til meg selv, og ingen andre. Derfor har jeg lyst til å kose meg, og ikke stresse. Nå har jeg begynt å like å gå i klesbutikker igjen. Det er et stort fremskritt for meg personlig.
Jeg jobbet i klesbransjen i noen år. Det var veldig spennende og lærerikt. Da hang jeg med på trendene fordi det fulgte med jobben min. Men etter den perioden har jeg liksom ikke passet på min egen stil. Livet ble så altfor hardt, og jeg glemte ut meg selv og min egen identitet. Det har tatt lang tid å finne meg selv igjen. Men jeg er endelig på god vei til et godt liv og en god fremtid. Så jeg skal ta frem alle skattene fra klesskapet, og pynte meg litt mer fremover!
Det kan ofte være svært vanskelig for andre å forstå hvor vanskelig livet mitt har vært i lange perioder. Det er fordi jeg ikke kan fortelle alt til absolutt alle. Jeg er nødt til å holde visse deler privat. Og når man ikke kjenner til hele historien, så kan man fort tenke annerledes enn det som er fakta i saken. Jeg har flere ganger opplevd at mennesker mener jeg bruker altfor lang tid på å komme meg videre i livet mitt. Men jeg må ta alt sammen i mitt eget tempo. Og det er fremdeles slik at jeg har behov for støtte og hjelp for å kunne leve et fint liv videre.
Jeg skjemmes ikke over å gå i terapi. Det er et verktøy som ofte blir uglesett. For man skal jo klare livet selv. Og jeg har det jo så godt nå. Men sannheten er at jeg trenger fortsatt hjelp. Mine sår er ikke ferdige med å gro enda. Og noen av dem vil alltid bare ha en tynn skorpe. For det er alvorlig. Det er derfor ganske frustrerende når man ikke kan forklare alt i detalj. Da ville nok flere forstått sammenhengen. Men min åpenhet her på bloggen har gitt meg muligheten til å forklare litt av min hverdag, og mine prosesser.
Terapi hjelper, og jeg kommer meg stadig fremover i alle prosessene. Men det gjenstår en del arbeid. Det er jeg villig til å få gjort. For jeg ønsker å bli ferdig så godt som det er mulig. Livet mitt fremover skal inneholde gode opplevelser og masse kjærlighet. Det vil hjelpe meg til å komme velberget gjennom alle disse utfordringene som møter meg i min hverdag. Jeg håper at Dere forstår hvorfor jeg ikke kan dele alt med Dere. Jeg må verne om meg selv og mine nærmeste. Det er det aller viktigste for min egen del.
Jeg vet at jeg kommer til å bli enda sterkere. For hver dag som går blir jeg enda bedre i stand til å oppleve livet. Det er jeg veldig glad for, og jeg kommer aldri til å gi meg! Livet er altfor spennende til å gå glipp av!
Endelig kan jeg si at jeg klarer å slappe av foran tv alene. Det har vært en veldig lang prosess. Av personlige årsaker har jeg hatt et veldig anstrengt forhold til det å selv bestemme over tv. Jeg valgte i mange år å se kun på nettbrettet mitt, for da var jeg ikke til bry for andre. Nå har jeg kommet meg gjennom denne prosessen, og jeg ser en del mer på tv. Det var faktisk en veldig vanskelig prosess, men jeg er så glad for at jeg har gått gjennom den nå. Jeg må stadig ta meg sammen, og ikke falle tilbake i gamle mønster igjen. Min kjære er en super motivator for meg, og hjelper meg gjennom alle disse prosessene.
Nå kan jeg faktisk kose meg foran tv. Jeg kan se på tv, og ikke føle meg utilpass. Det har vært mange følelser knyttet til denne prosessen, og det har vært vanskelig. Jeg turte ikke å ta plass. For mine personlige erfaringer sa til meg at det var farlig å gjøre det. Men her i hjemmet vårt er det ikke noe som er farlig. Her går det rolig for seg. Det har tatt tid å lære. Men jeg er på veldig god vei. Det går fremover, og min kjære mann er så tålmodig. Det er jeg uendelig glad og takknemlig for.
Så i kveld gleder jeg meg til en rolig tv kveld alene i stuen. Jeg skal kose meg med Senkveld, og forhåpentligvis få meg en god latter. Dersom jeg ikke finner noe på tv , så benytter jeg meg av Apple TV. Da kan jeg kose meg med mange programmer og serier som jeg så tidligere. Det blir en avslappende kveld, og jeg nyter det!
Jeg har tatt tak i en problemstilling som har fulgt meg gjennom hele livet. Og jeg er nå i gang med å finne ut hvordan ting henger sammen i livet mitt. Det kjenner jeg skikkelig i magen min. På en måte så ønsker jeg svar, På en annen måte ikke. Livet blir jo det samme uansett hvordan resultatet blir. Men likevel så er jeg ikke helt sikker på hvordan jeg kommer til å reagere på utfallet. Men jeg er fast bestemt på å gjennomføre dette nå. For jeg trenger alle bitene i puslespillet mitt. Og kanskje er jeg i ferd med å finne en viktig brikke som det er viktig å få på plass.
Jeg er stolt fordi jeg endelig tørr prate om tingene, og ta skikkelig tak i mine utfordringer. Da vet jeg at jeg kommer videre, selv om mange følelser er i sving i perioder. Jeg er vant med å kjempe meg videre etter oppturer og nedturer. De neste ukene og månedene får jeg kanskje noen svar som kan hjelpe meg videre. Det er målet mitt. Få tak i de verktøyene som jeg trenger for å leve godt i fremtiden sammen med mine nærmeste. Det har vært mange tunge stunder med masse tanker. Men nå er jeg i gang igjen med å nøste opp skikkelige knuter.
Jeg lærer veldig masse om meg selv på godt og vondt. Jeg forstår meg selv på en annen måte enn før. Det er viktig i seg selv. Å kjenne sine egne tankemønstre, og egenskaper er viktig. Man må kjenne sine styrker og svakheter for å finne veien videre fremover. Og jeg vet med meg selv at jeg kommer meg helskinnet gjennom det aller meste. Jeg skal klare denne prosessen også. Jeg manner meg opp, og forsøker å gjennomføre det som jeg får beskjed om. Selv om dette føles ganske skummelt, så vil det nok ende godt. Når jeg er klar, så deler jeg mer med Dere!
