Denne helgen skal jeg og mine barn være hjemme alene. Min kjære skal av sted på dugnad. Så da bestemte jeg meg for å bli hjemme denne helgen. Jeg blir veldig fort sliten og stresset av å dra av sted i helgene, så da valgte jeg hjemme helg nå. De to neste helgene skal vi nemlig av sted på tur igjen, og da blir jeg nok ganske stresset. Så nå ser jeg frem til en helg her hjemme. Jeg håper jo på brukbart vær, for det er deilig å være utendørs! Men litt luft må jeg ha uansett vær. Jeg må få gått meg litt tur i løpet av helgen.
Det er jammen deilig med de helgene hvor man kan ta ting som det kommer. Det er viktig å legge inn noen slike helger av og til. For akkurat nå går ukene unna i en fart, og der er masse avtaler som må gjennomføres for min del. Hele denne måneden er stappfull med ulike ting, så det gjelder å trekke pusten godt iblant. Jeg satser på litt baking denne helgen, så er det unnagjort. Jeg må få bakt glutenfrie sukkerbrød, og det blir første gang jeg forsøker alene. Men nå gjelder det å ikke gi opp dersom den blir mislykket. Da forsøker vi bare igjen!
Jeg kommer til å savne min kjære. Jeg er jo vant med at han kommer hjem hver fredag. Men av og til må han også hjelpe andre, og da lar jeg ham få fred. Så blir det ekstra hyggelig å se ham igjen når han kommer innom her hjemme. Jeg har funnet roen her i hjemmet vårt, og klarer meg fint på egenhånd. Jeg skal kose meg sammen med prinsene mine, og bare nyte en fin helg sammen med de! Vi blogges!
Jeg vil svært gjerne få takke alle sammen som har sendt meg gratulasjoner i løpet av dagen! Jeg er ydmyk og glad for alle som har tenkt på meg i dag! Jeg har hatt en flott dag her hjemme. Jeg har spist god mat sammen med prinsene mine, og vi har kost oss med dessert! Jeg er veldig glad for at jeg fikk en så fin bursdag, og kvelden skal være her hjemme. Jeg har virkelig fått kjenne på masse kjærlighet fra Dere i dag, og det gjør meg veldig rørt i hjertet mitt. Det er stas med bursdag, det må jeg nok innrømme!
Alle gode ønsker og gratulasjoner tar jeg godt vare på i hjertet mitt! Fantastisk at så mange har omsorg for meg! Det skal jeg ta med meg i hjertet mitt! For det er godt å kjenne på all den godheten som har kommet min vei i løpet av dagen! Nå tar jeg fri resten av kvelden! Ville bare si TUSEN HJERTELIG TAKK!
Vi blogges!
Jeg er positiv når det kommer til fremtiden. Jeg tror på en god fremtid for meg og mine kjære. For jeg v et at uansett hva som dukker opp, så er står vi sterke sammen, og klarer oss gjennom det som skjer. Jeg gleder meg over nye bekjentskaper og venninner. Jeg gleder meg til å være engasjert i organisasjoner, og møte mange mennesker der. Jeg gleder meg til å presse meg selv ut av komfortsonen med jevne mellomrom. Det har vi bare godt av. Jeg har kjempet meg gjennom mange år med masse vondt. Nå er det på tide å legge ting bak seg, og virkelig begynne å nyte livet så godt som mulig. For jeg tar ingenting for gitt. Jeg er svært heldig som i dag fyller 40, og lever et trygt og godt liv på Sørlandet!
Jeg ser frem til å kunne fokusere litt mer på det positive nå. For det hjelper oss videre. Jeg gleder meg over sommeren som kommer snart, og som forhåpentligvis gir oss varme dager og fine opplevelser! Det skal bli deilig med god mat, og koselige stunder sammen med familie og venner. Selv om jeg har masse utfordringer i hverdagen, så kan jeg ikke slutte å tenke positivt! Jeg må hjelpe meg selv videre i livet. Og jeg skal forsøke å være mer sosial sammen med mine nye venninner her i Mandal.
Det er rart hvordan livet egentlig er. Selv om jeg egentlig har grunner nok til å grave meg ned, så gjør jeg det ikke. Rett og slett fordi jeg er så glad for det livet jeg har rundt meg. Kjærligheten er sterk, og den gir meg den styrken som jeg trenger for å kjempe meg videre. Jeg vil fortsatt få nedturer. Men jeg skal jammen meg få mange gode stunder også. Livet er godt, tross alt!
Vi blogges!
Dette er en merkelig dag. Det er min bursdag. Jeg ble født for 40 år siden! Det er helt rart å tenke at lille jeg altså nå er blitt de magiske 40! Jeg har både gruet og gledet meg til denne dagen. Jeg vet jo at jeg fortsatt bare er meg, men likevel så er det veldig rart å tenke på. Men nå er dagen her, så den må jeg forsøke å bruke til glede og forlystelser! Det blir en litt ekstra god middag med ungene, og vi skal unne oss dessert i dag. Jeg satser på å trene i formiddag sammen med revmatikerne. De er en herlig gjeng å være sammen med!
Det er en rar tanke å ha blitt hele 40 år. Det høres sikkert dumt ut, men det er virkelig rart for meg å tenke på. Jeg vet jo at jeg er en voksen dame, men jeg føler liksom ikke at jeg henger helt med. Det er vel den såkalte 40 års krisen som slår inn! Men jeg skal tenke på alt det gode jeg har i livet mitt, og nyte denne bursdagen slik som jeg pleier å gjøre! Bursdagen skal feires med venninner neste uke, og med familien 13.mai i Egersund. Litt selskap må man jo ha når man fyller de magiske 40!
Så i dag skal jeg ta livet med ro, og forsøke å nyte timene sammen med ungene mine! Jeg er så glad og takknemlig for at livet har blitt så godt. Det gjør meg ekstra glad på bursdagen min. Livet har virkelig utviklet seg i riktig spor etter hvert, og det er viktig å feire! Så hurra for meg!
Vi blogges!
I morgen tidlig når jeg våkner, så er jeg ikke lenger i 30 årene. Jeg fyller faktisk 40. Det er veldig rart å tenke på. For jeg husker godt da jeg skulle bli 30 år, og syntes at det var både skummelt og spennende. Det har vært 10 år med masse følelser. Det har skjedd masse vondt i livet mitt, men jeg klarte også å ta veldig viktige valg. Det er jeg stolt av. Jeg fikk starte på nytt, og jeg har fått et veldig fint liv her i Mandal. Jeg elsker å bo her, og jeg stortrives med mitt nye liv. Det er fortsatt mange utfordringer i vår hverdag, men det går fremover med oss alle sammen.
Jeg har blitt mye bedre kjent med meg selv i løpet av disse årene. Jeg har våget å ta tak i de problemene som etter hvert vokste seg for store å håndtere på egenhånd. Det har vært en berg og dalbane med følelser og utfordringer. Men jammen kan jeg se meg tilbake, og være veldig stolt over alle valgene jeg tok i denne perioden. For jeg valgte riktig. Jeg gav meg og mine nærmeste en ny sjanse til et godt liv. Og jeg lever nå omsluttet av kjærlighet og respekt. Det er så deilig å tenke på. Jeg er helt sikker på at fremtiden her på Sørlandet vil fortsette på en god måte. Vi har et trygt og godt hjem hvor alle trives. Og jeg har fått nye venner som jeg gleder meg til å oppleve masse kjekt sammen med! Jeg velger å tro at de neste årene blir positive og innholdsrike! Så selv om jeg gruer meg litt til å bli 40, så får jeg fokusere på alt det positive og glede meg til fortsettelsen! Det fortjener jeg! Vi blogges!
I helgen var jeg i min hjemby. Jeg mannet meg opp og gikk på bytur på lørdagen sammen med min mor. Det høres kanskje rart ut, men slike ting gruer jeg meg veldig til. Det er koselig å være sammen med min mor, men jeg er alltid engstelig når jeg går gjennom sentrum. Møter jeg mange kjente? Går det fint å prate med folk? Kommer panikken snikende, eller beholder jeg roen inni meg? Det er alltid en sjanse for meg å ta en tur slik som dette. Med unntak av en episode, så gikk det veldig fint.
Jeg vil gjerne takke for alle de gode og varme klemmene som jeg fikk! Det var så godt, og jeg ble veldig rørt! Takk for alle de fine ordene som jeg fikk. Jeg ble så glad inni meg, og det hjalp meg til å komme gjennom resten av dagen. For når alt ikke gikk på skinner senere på dagen, så var det utrolig godt å tenke på de gode klemmene, og de fine ordene jeg hadde fått tidligere på dagen! Det hjalp meg til å takle det vonde på en bedre måte etter hvert som kvelden kom. Jeg valgte å holde fokuset på de flotte opplevelsene!
Tusen hjertelig takk alle sammen! Dere er med på å gi meg gode dager. Det er ikke lenge til neste tur til Egersund. Jeg må møte de vanskelige tingene ofte fremover. Håper på gode opplevelser da også! Vi blogges!
Det er masse skam forbundet med overvekt og mat. Det fikk jeg erfare som liten jente. Allerede på barneskolen ble jeg mobbet fordi jeg var overvektig. Det var fryktelig vondt for meg. Det er en vesentlig årsak til at mitt spisemønster har vært vanskelig i alle år. Jeg kan huske hvordan jeg gjemte frokosten bak radioen. Jeg orket ikke å spise mat før skolen, fordi jeg gruet meg så enormt til bussturen og skoledagen som ventet. Så dermed gikk jeg på skolen uten å ha spist noe særlig i det hele tatt.
På skolen klarte jeg ikke å spise nistematen som mor hadde sendt med meg. Jeg følte jeg ble tykkere for hvert eneste bit jeg tok. Jeg kjente på en skam inni meg, og var sikker på at spiser jeg nå, så blir jeg enda tykkere og de mobber meg enda mer. Så i lange perioder spiste jeg ikke i løpet av en hel skoledag. Men jeg turte ikke å kaste nistematen i søppelen. Jeg lot den ligge nederst i ranselen, og så la jeg den i kommodeskuffen hjemme på rommet mitt. Etter hvert ble jo det en stinkbombe. Min søster fant ut hva som skjulte seg i kommodeskuffen min gang på gang.
Jeg har ofte lurt på hvorfor jeg tok nistematen med meg hjem igjen. Jeg ble jo oppdaget etter hvert hjemme. Men jeg fikk fortsatt med nistemat hver eneste dag, og jeg spiste ikke. Dermed overspiste jeg noe enormt med middagsmåltidet hver ettermiddag. Jeg spiste mer middag enn min far. Etterpå orket jeg nesten ingenting. Jeg spiste kveldsmat, men ikke så veldig mye. Det ble helt feil, og det holdt seg slik gjennom hele grunnskolen. Det var først når jeg som voksen begynte å jobbe, at jeg fikk i meg flere måltider.
Jeg forteller ikke dette for å legge skyld på andre. Men jeg forteller det fordi jeg tror barn som vokser opp med mobbing i dag kan gjøre det samme. For det er sårt når man allerede som barn opplever mobbing angående kropp og vekt. Jeg gikk i så mange år og bar på en skam. En skam over mitt eget utseende. En skam over alt det jeg hadde puttet i munnen min. Det er farlig for et menneske å tenke slik. Jeg har heldig vis fått god hjelp med dette nå i voksen alder. Men jeg sliter enda med spisemønsteret mitt i perioder.
Ta en prat med barnet ditt dersom du oppdager at det ikke spiser. Det trenger ikke være så alvorlig som i mitt tilfelle. Men det er verd å sjekke hvorfor barnet ditt ikke klarer å spise med de andre elevene på skolen!
Vi blogges!
Etterhvert som jeg har involvert meg i ulike organisasjoner , så har jeg merket på meg selv hvor godt det er å prate med andre. Å prate med mennesker som har noen av de samme erfaringene som jeg har. Som kjenner seg igjen i det du beskriver. Det er godt å ikke føle seg alene i verden. Og man opplever at man tross alt er ganske heldig som er sterk og litt tøff.
Det handler like mye om å lytte som å dele. Det handler om å vise andre mennesker respekt for deres opplevelser og tanker. Gjennom gjensidig respekt kan man få mye visdom og livserfaring. Dette gjelder både fysisk og psykisk helse. Det er viktig å kunne ta imot andres historie på en fin måte.
Åpenhet er viktig. Ved å dele våre erfaringer så sprer vi kunnskap fra eget hjerte og kropp. Vi opplever alle sammen ulike hendelser som setter spor. Når vi deler våre erfaringer, så kan et medmenneske få nyttig hjelp og håp. Gjennom min åpenhet på bloggen har jeg tydeligvis hjulpet andre mennesker. Det får jeg stadig bekreftet.
Jeg er veldig glad for at jeg nå har et nettverk. Mennesker som jeg har fått bli litt kjent med. Det gir meg påfyll og energi!
Vi blogges!
Noen ganger er det nødvendig å prate om vanskelige ting. I løpet av helgen hadde jeg en slik samtale med mine kjære foreldre. Det ble sterkt og tårevått. Men det var rolig og fredelig. Vi fikk pratet sammen om veldig vanskelige ting. Det kom litt uforberedt på meg, men det gjorde godt i etterkant. Hva praten hadde av innhold, forblir privat mellom oss. Men det var viktig for både dem og meg.
Det er viktig å tørre prate sammen selv om det er vanskelige emner. Følelsene blir så sterke, og man må sette ord på ting man har båret på altfor lenge alene. Jeg tror at jeg kom noen steg videre i livet mitt etter denne praten. Det er jeg glad for. Og de gode , varme klemmene jeg fikk av mor og far etterpå, de betød veldig mye for meg. Vi har god stemning mellom oss.
Selv om jeg deler mye, så har det vært lettere å skrive enn å prate. Gjennom bloggen har jeg klart å formidle opplevelser , tanker og følelser . Min familie leser alt. Og dermed forstår de så mye mer hva jeg går gjennom. Jeg er sikker på at bloggen har hjulpet oss til å kunne ha en slik prat sammen. Det var så godt å kunne tørre si det jeg trengte å si.
Vi kommer til å fortsette å prate sammen. For det har vi alle sammen behov for. Da kommer vi oss videre sammen. Det er jeg takknemlig og glad for❤
I fjor var jeg så heldig å få skrive et innlegg i Løvetanns avisen. Løvetanns avisen er en gratis avis som inneholder informasjonen du trenger om fysisk og psykisk helse, pluss rusomsorg. Løvetanns avisen har egen Facebook side og nettsted. Den sendes ut til over 68000 husstander. Dersom du bor andre steder i landet, så kan du få abonnere på den. Dette er en avis hvor du finner masse informasjon om private og offentlige instanser som hjelper deg innenfor fysisk og psykisk helse, og rus. Det er veldig lett å finne hjelp til det meste i denne avisen.
Løvetanns avisen har faste spalter hver gang. Man lærer en del om traumebasert omsorg. De skriver om mange ulike diagnoser og temaer. Som oftest intervjuer de en kjent person. Mange ganger er der også leserinnlegg. Dette er en arena hvor der er plass til alle, og hvor man kan nå ut til veldig mange mennesker. Jeg fikk en del respons da jeg stod frem med navn og bilde, og skrev om min diagnose, Post Traumatisk Stress Lidelse. Jeg fikk en del meldinger fra ukjente mennesker som takket meg for at jeg gav dem håp om en bedre fremtid.
Dette innlegget er på ingen måte sponset. Men jeg brenner for åpenhet, og for bekjempelse av fordommer rundt psykisk helse og rus. Gjennom avisen har mange mennesker fått hjelp til å finne sitt sted hvor de har fått støtte og hjelp i hverdagen. De har funnet organisasjoner som har aktiviteter og informasjon som kan hjelpe akkurat det mennesket. Det er viktig. Det er ikke alle som vet hvor de skal lete etter hjelp. Jeg har stor respekt for den jobben som gjøres med Løvetanns avisen. Ta en kikk på Facebook hvor alle innleggene legges ut! Vi blogges!
