Sist gang jeg var på Neset, så fikk jeg litt tid for meg selv på terrassen. Jeg fant frem hekletøyet, og fant ut at jeg ville se om jeg kunne finne en god podcast å lytte til. Jeg satte i gang, og jeg fant litt av hvert kan man si. Faktisk så ble det så ille at jeg måtte skru av. Rett og slett fordi jeg ble veldig flau over det disse damene snakket om. Vel er jeg både ærlig og rett frem i mitt språk. Men dette gikk faktisk langt over mine grenser for å si det slik. Jeg ble så flau, og var livredd for at andre hadde hørt på dette i nærheten av min vogn.
Jeg fant fort ut at jeg måtte skifte til en annen podcast. Det gikk straks mye bedre, og jeg kunne nyte denne fristunden for meg selv. Jeg fikk meg faktisk noen gode latterstunder også. Det var veldig greit å bli underholdt på denne måten. Jeg kunne sitte i godstolen i solen, og bare nyte underholdningen. For jeg tenker nemlig at alt trenger ikke være så drøyt. Man trenger ikke “rølpe” så veldig. Jeg forstår en del av poengene i den første podcasten, men det ble altfor vulgært og ufint for min del.
Jeg er ikke så prippen, men jeg ble direkte flau! for man trenger ikke snakke om kjønnsorganer og rumpe hull for å være populær i mine øyne. Da vil jeg heller ha humor på en helt annen måte. Det kan gå for langt, og jeg er glad for at jeg fant bedre alternativer. Slik er min smak, og jeg godtar at andre liker noe annet. Men jeg rødmet der jeg satt. Det skal litt til for at det skjer med denne damen….
I dag gruer jeg meg veldig. For jeg skal ha første time med fysioterapi. Jeg skal få hjelp til å styrke mine knær, og jeg skal få behandlet mine anspente muskler i hele kroppen. Jeg vet det kommer til å være smertefullt. For jeg får vondt bare mannen min kiler meg litt. Men det forteller meg også at det faktisk er nødvendig å ta tak i dette nå. For jeg kan ikke fortsette slik. Kroppen trenger virkelig behandling. Jeg håper bare at jeg holder ut smertene som kommer underveis og etterpå. Men jeg er nødt til å komme i gang!
Jeg vet jeg må ta vare på kroppen min. Men jeg liker ikke tanken på smerter. Det er bare slik det er. Jeg vet at man ofte først må lide litt før det blir bedre på lang sikt. Men jeg sliter med å godta smerter. I tillegg så er det vanskelig at et fremmed menneske skal berøre kroppen min. Jeg vet jo at det ikke er farlig på noen måte, men jeg kvier meg likevel. Men nå har jeg vært på venteliste så lenge, så det gjelder å komme i gang når de hadde ledig time til meg. Det er nok lurt å bare komme i gang med hele prosessen!
Jeg trenger en kropp som fungerer så godt som mulig. Og jeg vet at med det stress nivået jeg har hatt innimellom, så er kroppen min mildt sagt stram og betent. Så nå gjelder det å finne ut hvordan dette kan hjelpe meg videre i hverdagen. Jeg skal bite tennene sammen, og få kommet meg gjennom dette også. Det blir spennende å se hvilke øvelser jeg skal ha for å styrke mine knær. De trenger jeg hjelp til, for jeg sliter med mye smerter i begge to. Jeg håper bare at jeg ikke blir altfor dårlig etter denne behandlingen, for jeg har viktige avtaler denne uken!
Vi blogges!
Hvordan møter du livet? Vet du at det kun du som velger hvordan livet ditt skal være? Vi er nemlig i stand til å velge selv. Det er ikke alle valg som er enkle å ta. Noen er faktisk veldig innviklede og utfordrende. Noen ganger velger man riktig. Men andre ganger velger man feil. I mange tilfeller vet man ikke at det er feil før man har holdt på en tid. Det er viktig å kunne snu på ting. Våge å velge på nytt. Starte om igjen. For det må vi alle sammen i løpet av livet. Der finnes ingen mennesker som ikke har tatt noen feil valg.
Det som er så fint, det er at vi får nye sjanser! Det går faktisk an å starte på nytt. Jeg vet det, for jeg har erfart det i eget liv. Jeg måtte nullstille absolutt alt, og komme meg videre i livet. Men jeg er stolt over å ha klart det. For jeg kunne valgt å bare gi helt opp. Men livet inneholder så mye glede! Jeg ønsket å få oppleve den mange ganger til. Jeg vet at det krever masse av oss. Men vi velger selv hvordan vi vil leve. Vi vil møte på motgang i blant, men det gjør oss faktisk veldig mye sterkere.
Det kommer til å røyne på i blant. Det er slik livet er. Men de øyeblikkene hvor livet smiler, det veier opp for alt det vonde. Jeg håper du ser at der finnes et valg. Du har alltid en mulighet til å komme deg videre i livet. Noen ganger tar det veldig lang tid å se fruktene av den jobben man gjør. Men gleden blir desto større den dagen da livet smiler tilbake til deg igjen! Jeg forteller om mitt liv for å gi håp til andre! Selv om alt ser veldig mørkt ut i lange perioder, så er der muligheter for oss alle sammen! Men vi må velge å kjempe!
Vi blogges!
Det sier seg selv at bloggen min tar litt tid. Så lenge jeg publiserer 3 innlegg hver eneste dag, så krever det en del av meg. Men jeg liker det veldig godt, og har et ønske om å fortsette slik. Men jeg må ikke stresse med bloggen min. For da mister jeg gleden ved å skrive. Det gjelder å være i forkant. Jeg forsøker å være strukturert, og følger en publiseringsplan som jeg har laget selv. Jeg forsøker å skrevet ferdig innleggene for flere dager i forkant. Da er det så mye lettere å skrive nye når jeg føler for det.
Jeg hadde kommet veldig langt før påske. Da lå jeg langt foran, og hadde hele roen. Men så kom sykdomsperioden med et smell, og jeg hadde ikke muligheten til å skrive. Jeg orket ingenting. Så da forsvant forspranget mitt. Nå jobber jeg med å få laget innlegg, slik at stressnivået mitt synker. Da fungerer nemlig både jeg og bloggen best! Jeg publiserer jo også spontane innlegg i blant, men stort sett så er det planlagt en tid i forkant. Slik passer det meg best å jobbe. Jeg kommer til å få travle perioder fremover, så bloggen må være godt planlagt.
Heldigvis liker jeg å organisere. Jeg har blitt mye flinkere på den biten. Jeg kjenner meg selv veldig godt, og vet hvordan jeg bør legge opp min hverdag slik at den fungerer bra. Det er viktig å lære seg det. For da unngår man slike feller som kan skape problemer. Jeg vet at så lenge jeg liker å skrive, så fortsetter jeg. Så lenge det er god terapi for meg selv, så ser jeg ikke noen grunn til å stoppe nå. Jeg tror nemlig at bloggen kan føre meg videre til nye utfordringer! Det liker jeg veldig godt.
Vi blogges!
Når man opplever veldig tunge perioder i sitt eget liv, vå lærer man veldig mye om livet. Det setter ting i et annet perspektiv. Jeg føler meg veldig heldig. For selv om det har vært så utrolig tøft i perioder, så har livet gitt meg noen veldig verdifulle gaver. Jeg har blitt mamma til verdens beste prinser. Jeg har fått oppleve en kjærlighet til min mann nå i voksen alder som er helt utrolig. Jeg er så utrolig glad for at livet inneholder mange sider. Det har gitt meg så mange erfaringer som jeg kan bruke videre i livet mitt.
Det kan ikke nytte å se kun svart på livet sitt. For det inneholder mange nyanser. Selv m veldig mange år gikk skeis, så nytter det ikke å styre for mye med det. Det vil kun spise opp energien min på en negativ måte. Jeg forsøker derfor etter beste evne å se positivt på mitt eget liv. Det er viktig for meg å snu det vonde til noe positivt. Det betyr ikke at jeg liker det som har vært, men jeg orker ikke bruke så mye negativ energi. Da kommer jeg ikke fremover. Jeg vil ikke at fortiden skal ødelegge fremtiden min.
Jeg velger derfor å lære av fortiden. Jeg vil bruke mine erfaringer til å hjelpe andre mennesker som opplever vanskeligheter i sine liv. Jeg vil jobbe for en åpenhet og respekt mot de som sliter i sin hverdag. Samfunnet vårt må få den kunnskapen som behøves for å inkludere alle sammen i hverdagen! Da er vi nødt til å fortelle. Da er vi nødt til å dele våre erfaringer på godt og vondt. Når alle tier, skjer der ingen forandring. Jeg tier ikke. Jeg snakker. Ikke for å fremheve det smertefulle. Men for å vise at der finnes en mulighet til å komme videre i livet!
Vi blogges!
I disse dager er det en del ting som skjer. Og det påvirker hjernen min ganske masse. Jeg tenker veldig mye, og det er mange ting som må jobbes med. Jeg har det veldig bra, men jeg jobber med mange forskjellige ting på en gang. Da blir det fort litt mye i toppetasjen på en gang. Det gjelder å få sortert litt, og få lagt på plass disse tankene etter hvert som dagene kommer. Men det er heldigvis gode tanker. Jeg går med en spenning i kroppen min, og det påvirker meg en del akkurat denne uken her.
Men så lenge det er positivt, så gjør det ikke så mye. Men det blir litt lite soving. Jeg blir liggende våken, og funderer masse. Slik er det når der kommer veldig uventede utfordringer min vei. Jeg skal fortelle mer om noen dager. Jeg skal bruke litt tid på å fordøye ting for meg selv først. Det er viktig å få brikkene på plass i hodet mitt. Jeg er utrolig glad for alt som skjer rundt meg akkurat nå. Men det er også mange ting som jeg må fordøye, og tenke grundig over. Det er viktig å ha tungen beint i munnen fremover!
Men jeg er veldig heldig som får oppleve gode dager. Det varmer hjertet mitt at livet tar slike vendinger som dette her. Det viser meg at livet mitt på ingen måte er over. Jeg har veldig mye å gi, og jeg kan være en ressurs selv om jeg er syk. Det gir meg energi til å brette opp ermene, og jobbe videre for det jeg tror på! Jeg er veldig glad for at mulighetene kommer min vei, og at jeg våger å forsøke nye ting. Dette begynner virkelig å bli et liv som jeg liker veldig godt!
Vi Blogges!
Plutselig kom det i posten. Invitasjon til konfirmantundervisning for min eldste prins. Det var en rar følelse for mamma. Jeg visste det jo, men likevel var det en rar følelse å få det hjem i posten. Min lille gutt skal konfirmeres neste høst! Det er helt utrolig hvordan årene flyr av sted, og jeg henger med så godt jeg bare kan. Jeg gleder meg veldig til å se min kjære sønn bli konfirmert. Det er stor stas. Men det er veldig rart å se hvor fort han vokser. Og jeg vet at han fortjener det aller beste jeg kan gi ham i livet.
Jeg husker den enorme gleden da telefonen fra Verdens Barn kom, og jeg fikk vite at jeg skulle bli mamma til akkurat ham. En kjærlighet så stor eksploderte inni meg. Jeg var mamma allerede da. Jeg husker når det første bildet kom i posten. Jeg husker hentereisen, og alle inntrykkene vi fikk i hjemlandet hans. Følelsen i hjertet mitt da jeg fikk ham for godt er ikke mulig å beskrive med ord. Og jeg var så heldig å få en deilig gutt noen år senere også som gjorde familien komplett. Det er de viktigste øyeblikkene i mitt liv.
Nå vokser de altså til, og første mann er konfirmant i 2018. Det er utrolig spennende å være mamma til prinsene mine. Det er den aller viktigste oppgaven jeg har i livet mitt. Og den varer livet ut. Jeg og min kjære er så heldige som får oppleve livet sammen med disse to guttene. Nå skal vi bruke det neste året på å forberede oss til en flott konfirmasjon! Jeg gleder meg til å følge ham i denne prosessen. Det blir nok emosjonelt for oss voksne, men det er ikke farlig å vise følelser! Vi gleder oss!
Vi blogges!
Selv om jeg er voksen, så har jeg enormt masse å lære! der skjer så mye rundt oss, og samfunnet forandrer seg veldig raskt. Det er ikke alltid like enkelt å henge med i svingene! Jeg merker godt at det er lenge siden jeg satt på skolebenken. Det har blitt mange år med altfor masse jobbing, og så stoppet det plutselig opp med ett smell. De siste årene har jeg vært veldig opptatt av egen helse og min familie. Det har vært veldig nødvendig av mange grunner. Men jeg erkjenner glatt at jeg har gått glipp av viktige saker underveis.
Men det har jeg endret på den siste tiden. Jeg leser mer nyheter, og følger mer med på hva som skjer rundt oss. Det er liksom mer plass til slike ting nå. Jeg har interesse og overskudd til å være samfunnsaktiv igjen. Det er deilig å være engasjert, og kjenne at man har en stemme i det offentlige rom. Det er utfordrende og spennende for meg. Jeg er veldig takknemlig for at jeg får muligheten til å være så aktiv. Det er deilig å kunne ha energi til å bruke på ting utenfor hjemmet i blant. Selv om familien er viktigst!
Ved å være nysgjerrig og lærevillig, så utvider man horisonten betraktelig. Plutselig åpner det seg nye veier i livet, og man får med seg masse lærdom underveis. Det er utrolig spennende for meg. Jeg gleder meg over nye bekjentskap og vennskap. Det er viktig å lære av hverandres erfaringer og tanker. Når man spiller med andre, så blir det flere toner. Man finner flere årsaker og forklaringer. Det er veldig kjekt å lære om livet!
Vi blogges!
Jeg har fått veldig mange hyggelige kommentarer i det siste. Jeg har fått gode klemmer, og mange fine ord. Venner og bekjente som sier til meg at jeg ser så godt ut! Det er veldig hyggelig med slike fine tilbakemeldinger! For jeg har det veldig fint for tiden, og jeg nyter det virkelig så godt jeg bare kan. Det er veldig godt med gode perioder. Stunder hvor jeg føler jeg fungerer bra over en periode er viktig. For jeg kjenner kroppen min, og vet at der kommer til å bli nye motbakker etter en stund. Nettopp derfor er det kjekt å se at folk legger merke til at jeg har det fint!
Det er godt med en periode hvor smertene ikke er for ille. Jeg kan ærlig si at det har vært en stor overgang å måtte innse at jeg har kroniske sykdommer som aldri forsvinner igjen. Men jeg vet også at jeg kan ha gode perioder slik som nå. Derfor gleder jeg meg ekstra over de dagene hvor smertene ikke er så overskyggende i hverdagen. Jeg forsøker å få gjort en del ting, og jeg forsøker å bare nyte innimellom. For man faller altfor lett for fristelsen til å kjøre på for å få unna ting mens man er i god form. Det straffer seg som regel.
Jeg vet at det er viktig å forbli positiv selv om smertene kommer tilbake. Jeg er mer klar over hvordan kroppen min fungerer nå, og vet at sommeren skal jeg nyte! Det gjelder å samle masse energi og positivitet til høsten og vinteren! Tusen takk til alle som gir meg så flotte kommentarer! Vit at det varmer hjertet mitt veldig, og jeg setter stor pris på dere alle sammen!
Vi blogges!
Når jeg får en forespørsel om ulike verv eller oppgaver, så tenker jeg meg nøye om. For det er viktig å være ærlig mot seg selv, og forstå hvor egne grenser er. Men jeg er også opptatt av at man skal tørre å satse på seg selv! Dersom man føler at man kan mestre situasjonen, så er det et veldig godt utgangspunkt. Og jeg har gitt meg selv den vanen at jeg drøfter ting med meg selv først, og så involverer jeg mine nærmeste etterpå. For det er viktig å kjenne seg selv. Tørre å kjenne etter hva du egentlig føler. Før noen andre påvirker deg, bør du ha tenkt over saken nøye alene!
Det er selvfølgelig lurt å drøfte slike ting med sine nærmeste. Det gjør jeg også. Men jeg har funnet ut at det er viktig å tenke over sine egne meninger og følelser. Hva har egentlig jeg lyst til? Hva trenger jeg for å få dette til? Kan jeg kombinere dette med resten av mitt liv? Vil hverdagen fungere? Jeg har lært meg at man trenger en del svar før man vet hva som er riktig å gjøre. Jeg har noen ganger også involvert mennesker utenfor familien som jeg kjenner veldig godt, og som jeg stoler på. Mennesker som gir meg konkrete og ærlige tilbakemeldinger. Som tørr å gi meg utfordrende spørsmål. Det har vært veldig nyttig for meg.
Men det er viktig å føle magefølelsen! Får du en forespørsel, så tenk nøye over situasjonen før du gir ditt svar! Jeg har sagt Ja en del ganger, og det har vært riktig. For min del av det vært berikende. Jeg har møtt mange mennesker, og fått et nytt nettverk etter hvert. Men jeg har også sagt Nei til ting. For det er ikke alltid riktig. Og da skal man være helt ærlig på det, og si nei med god samvittighet. Vi mestrer nemlig ikke alt her i verden, og kanskje akkurat den oppgaven skal gå til noen andre.
Men jeg vet med sikkerhet at det viktig å tørre si JA!
Vi blogges!
