De siste måneden har det skjedd masse bra for meg. Jeg har funnet ut mase om meg selv på godt og vondt. Det har likevel hjulpet meg til å finne mange brikker i mitt eget puslespill. Jeg har derfor blitt mye roligere, og jeg kjenner meg selv på en helt annen måte enn før. Det er utrolig hvordan livet endrer seg etter hvert som dagene kommer og går. Jeg har så utrolig mye positivt i livet mitt. Og jeg kjenner at det gjør så utrolig godt for meg. For jeg må fortsatt jobbe med veldig tøffe saker innimellom. Og da er det viktig å kunne se på de positive tingene i livet som gir meg energi!
Der ligger masse spennende foran meg. Det er mange ganger slik at jeg ikke helt forstår hvordan livet bringer meg til nye muligheter. Selv om jeg har en lang liste med sykdommer, så er jeg ikke ferdig. Jeg kan fortsatt være en stor ressurs. Det er så utrolig deilig å kjenne på. For jeg har vært så trist og lei meg. Trodd at jeg ikke kunne bidra mer. Og så plutselig åpner det seg nye dører og muligheter. Det gjør meg veldig glad! Jeg vet at jeg kommer til å presses ut av min komfortsone rett som det er. Men det har jeg bare godt av!
Det er deilig å kjenne at man lever! Det er godt å kjenne at man blir satt pris på! Jeg gleder meg over alt som skjer, og håper jeg snart kan fortelle dere alt sammen! Ha en nydelig søndag!
Vi blogges!
Jeg har innsett at det å skrive har blitt en veldig viktig del av meg. Jeg trenger denne muligheten til å formulerer mine egne tanker og følelser. På denne måten har jeg faktisk lært veldig masse om meg selv. Det bor visst mye mer inni meg enn jeg var klar over selv. Men når tryggheten nå har kommet mer og mer på plass, så åpnes det opp nye rom i meg. Jeg får slippet frem mine evner, og jeg tørr å vise det til andre mennesker. Jeg er så utrolig glad for at jeg valgte å ha bloggen. Den tar tid, men jammen hjelper den meg mye.
Jeg vet ikke alltid hvor alle ordene kommer i fra. De bare kommer frem når jeg sitter ved maskinen min. Jeg merker bare at der kommer masse ord fra hjerne og hjerte, og fingrene flyr ofte over tastaturet. Det er bare slik for meg. Jeg har ikke noen god forklaring på hvorfor det er blitt slik. For jeg var ikke så flink i norsk egentlig. Men jeg har alltid likt å skrive via et tastatur. Det fascinerte meg allerede på ungdomsskolen. Jeg fikk god fart i fingrene når vi lærte maskinskriving på skolen i valgfag.
Denne bloggen er ikke så veldig stor. Men jeg har 200-300 sidevisninger hver eneste dag. Det er jeg faktisk veldig stolt over. For jeg har en blogg som faktisk betyr noe for andre. Om det er for kun et menneske, så gjør det ikke noe. Så lenge jeg kan hjelpe eller inspirere andre mennesker, så er det viktigst for meg personlig. Det er jo stas hvis flere oppdager bloggen min etter hvert, men jeg har god tid. Jeg stresser ikke med å bli så veldig populær. Min blogg er mitt sted til å lufte tanker og følelser. Til å gi dere et innblikk i hvordan min hverdag er.
Jeg har valgt å skriv e ærlig om oppturer og nedturer. Det er ikke like enkelt alltid, men jeg holder masse privat også. For jeg er nødt til å beskytte meg selv og min familie også. Men når man lever men en ryggsekk som inneholder vanskelige og vonde ting, så gjelder det å finne den riktige måten å bære den videre på. For livet mitt er ikke over. Jeg har forhåpentligvis et langt liv foran meg. Og jeg skal gjøre mitt ytterste for at det skal bli veldig fint.
Vi blogges!
Det kan være veldig vanskelig å leve med angst. Vi er veldig mange mennesker som lever med angst. Jeg er så heldig at jeg er på bedringens vei. Jeg sliter ikke så mye som før. Men jevnt og trutt kommer der dager og øyeblikk hvor Styggen på ryggen dukker opp. Det er ikke hyggelig. Jeg liker det ikke, og jeg forsøker å jage ham vekk. Men jammen kommer han tilbake. Den er vanskelig å bli kvitt. Men jeg jobber med ulike strategier som gjør at besøkene ikke blir så veldig ofte lenger. Det er jeg veldig glad for.
Det er viktig at angst blir tatt på alvor. For det er vanskelig å leve en normal hverdag dersom angsten blir for sterk, Jeg er glad for at jeg tørr være åpen om det. For allerede da jager jeg angsten litt bort. Jeg avvæpner den litt. Den blir ikke så skummel for meg, og mine nærmeste. Når jeg forklarer hva som skjer, så forstår mine omgivelser bedre hva som skjer. Jeg håper at flere tørr å prate om angsten. For da gjør vi den mindre skummel, og vi gir hverandre støtte og oppmuntring. Vi er like viktige alle sammen. Angsten ser ikke på titler eller fasader. Angsten kan ramme alle.
Vår mentale helse er veldig viktig. Når den skranter, så sliter du med mange ting i livet ditt. Det er derfor veldig viktig å kjenne igjen Styggen på ryggen! Be om hjelp til å bli kvitt ham. Tørre å snakke om det. Våge å være sårbar. Slippe til fagfolk som kan gi deg de verktøyene som du trenger for å få en fin hverdag! Det er derfor jeg forteller åpent om min angst. For jeg ønsker å hjelpe andre mennesker. Jeg kan ikke bare se negativt på det. Da blir det for vanskelig å leve med. Men jeg vet at angst er en del av mitt liv. Men jeg bestemmer selv om jeg lar det få ødelegge livet mitt.
Jeg vil leve et godt liv! Så derfor jager jeg vekk Styggen på ryggen!
Vi blogges!
Da er vi kommet til lørdag, og vi er klare for å jobbe masse her hjemme. Været bestemmer litt hva som blir gjort først. Men vi har en rekke med oppgaver som må gjennomføres. det er bare å komme seg i gang med dagens oppgaver. Jeg regner med å bli skikkelig våt, og skitten underveis! Det kan jeg ikke bry meg noe om. For i dag tenker jeg ikke på hvordan jeg ser ut. Her skal det jobbes, og jeg gleder meg til vi kan stryke ut noen oppgaver på listen vår i kveld! Det er godt å vite at vi skal slappe av på sofaen i kveld!
Det er kjekt å jobbe ute sammen med min kjære. Jeg er ikke så veldig vant med slike gjøremål. Jeg var aldri med min far ute, og heller ikke i voksenlivet har jeg vært aktiv. Men nå har min kjære bestemt seg for å lære meg masse nytt, og det er veldig artig å mestre nye ting. Jeg blir jo dessverre fort sliten, så mine oppgaver må være passe store. Det gjelder å ikke gå helt i kjelleren fysisk eller mentalt. Men så lenge vi har pauser, og oppmuntrer hverandre, så går det alltid bra med oss. Vi jobber godt i team, og det er så kjekt!
Jeg liker faktisk å være med ute! Det er viktig å ta del i de oppgavene som kommer når man eier hus og tomt. Jeg føler meg delaktig i det når jeg hjelper ham. Han er veldig flink til å hjelpe meg inne, så det skulle bare mangle at jeg stiller opp for å hjelpe ham ute. Vi ønsker at det skal se bra it både ute og inne, så da må der jobbes jevnt og trutt. Vi gleder oss til vi kommer i mål! Da kan vi nyte sommeren!
Vi blogges!
Det er godt å vite at man er elsket. Det er en trygghet som gir meg ro og frem. Jeg vet at jeg har en som elsker akkurat meg. Med alle mine egenskaper og mangler. Som jeg alltid kan snakke med, og få trøst hos. Som jeg kan gi trøst og kjærlighet til. Som jeg kan hjelpe videre i hverdagen. Det har gjort mye med meg. Det å endelig kjenne på ekte kjærlighet mellom to mennesker. Som passer sammen. Jeg har en å dele min hverdag sammen med. Som kan lytte, og dele. Som kan le sammen med meg. Som kan gråte sammen med meg. Som kan leve sammen med meg.
For meg har det vært stort å oppleve. Jeg har endelig funnet den som jeg passer sammen med. Jeg vet at jeg hører til her. Jeg har kommet hjem. Jeg elsker å bo her. Jeg har funnet en ro som jeg aldri før har kjent på. Det har gitt meg muligheten til å rydde skikkelig opp i gammelt rot. Blanke ark, og nye muligheter. Sammen med de jeg elsker aller mest i hele verden. Mine barn og min kjære mann. Det er en stor takknemlighet som fyller hjertet mitt. For jeg vet ærlig talt ikke hvor vi hadde vært uten ham.
Det er lov å snakke høyt om kjærlighet! Det er lov å vise at man har det fint. Ingenting er perfekt, men vi kommer oss gjennom hverdagen sammen. Vi har våre utfordringer, og de kan være tøffe. Men vi står sammen. Vi jobber mot et felles mål. Det er jeg veldig glad for. Jeg er så trygg på at fremtiden her i Mandal skal være lys! For kjærligheten har gjort meg sterk!
Vi blogges!
I flere år har jeg vært i veldig mange møter med skolevesenet og helsevesenet for å hjelpe oss videre i livet. Da har jeg merket meg en spesiell ting. Både lærere og elever må lære mer om psykisk helse på et tidlig tidspunkt. Da vi vi spre kunnskapen som er svært nødvendig. Jeg vil ha bort uvitenhet og fordommer når det kommer til vår psykiske helse, og da må vi inn i tidlig alder. Barn trenger kunnskap. De trenger at lærerne er skolert i psykisk helse på en bedre måte enn de er i dag. Veldig mange barn sitter på skolebenken, og sliter med traumer. Det gjør hverdagen både utrygg og vanskelig for dem. De trenger lærere som har riktig utdannelse innenfor traumebasert omsorgsforståelse. Det vokser ikke på trær. Lærerne trenger veldig ofte veiledning fra faginstanser, og det er veldig knapt med ressurser.
Lærerne er ikke psykologer. Det er ikke hovedoppgaven deres. Men jammen må veldig mange elever har hjelp fra sine lærere for å komme seg skoledagen mentalt. Der er så enormt mange inntrykk og triggere i løpet av en skoledag. Veldig mage barn mistrives veldig fordi de ikke er trygge nok. Vi hører ofte om foreldre som er dypt fortvilet fordi deres barn ikke blir godt nok ivaretatt. Jeg har opplevd masse positivt med skolene, men også hatt veldig mange kamper. Som foreldre kan vi ikke gi oss når vi kjemper for det barnet vårt trenger.
Jeg skulle ønske at barna fikk et eget fag på skolen. Psykisk helse burde vært obligatorisk. Jeg vet at der er under planlegging og diskusjoner. Men jeg er utålmodig. Det bør komme på plass! Veldig mange mennesker kan unngå mentale lidelser dersom de forstår seg selv bedre. Dersom det blir naturlig å snakke om psykisk helse allerede på barneskolen, så vil det ikke være så vanskelig tema når man blir eldre. Jeg håper inderlig at jeg kan være med å påvirke de som sitter med makten. For jeg vet at det er veldig viktig.
Vi blogges!
Rett før jeg dro fra Egersund, så fullførte jeg et kurs ved Dalane DPS. Det var et Mindfullness kurs som gikk over 30 ganger. Jeg var svært skeptisk til dette i starten, men det utviklet seg til å bli noe av det aller beste jeg har gjort i hele mitt liv. Rett og slett fordi kurset hjalp meg til å akseptere meg selv og livet mitt. Jeg fikk hjelp til å sortere ulike følelser, og jeg fikk hjelp til å finne mitt pusteanker. Det har virkelig vært til veldig stor hjelp i min hverdag de siste årene. Dersom livet blir vanskelig, og angsten banker på døren, så må jeg lete frem mitt pusteanker. Da blir jeg roligere, og kommer meg velberget gjennom ulike situasjoner.
Før var jeg alltid hysterisk når jeg skulle ta en blodprøve. Jeg ble alltid veldig redd og fryktelig svimmel. Nå er jeg veldig fokusert på at jeg skal være rolig. Jeg informerer alltid sykepleieren om min redsel, og hvordan vi bør gjøre det. Jeg får litt tid til å lukke øynene, og finne mitt pusteanker. Da sier jeg i fra, og blodprøven tas uten problemer. Jeg har fått masse ros for hvordan jeg klarer å bli rolig i en slik situasjon som jeg overhodet ikke liker å være i. Det høres kanskje rart ut, men det hjelper for meg!
Jeg bruker også musikk som en beroligende faktor. Jeg kan legge meg på sofaen, ta på øreklokker og fokusere kun på pust og musikk. Da finner jeg som regel alltid tilbake til roen inni meg. Jeg er så glad for at jeg har funnet verktøy som hjelper meg gjennom min hverdag. Det gjør at jeg ser så mye lysere på livet mitt. Jeg vet at jeg kan komme meg gjennom de ulike utfordringene, og at mine verktøy alltid er tilgjengelige. Jeg håper dere også finner de verktøyene som hjelper. For alle sammen kan ha behov for en pause, og finne seg selv igjen.
Vi blogges!
I dag skal jeg ikke på noen viktige avtaler. Jeg skal kun trene, ellers har jeg dagen ledig til hus og hjem. Jeg har mulighet til å få gjort ting som jeg lenge har utsatt. Huset er allerede rent og ryddig, så det tenker jeg ikke på. Det er deilig å ha slike dager. Jeg bestemmer selv hvordan jeg vil gripe denne dagen. Det har jeg veldig godt av. Det er viktig å kunne nyte slike stunder i blant. Jeg vet at jeg kan styre dagen etter eget ønske og form. Da blir det enten gjort veldig mye, eller veldig lite. Men jeg satser veldig på at dette blir en kjempegod dag!
Det nærmer seg helg, og jeg gleder meg til en helg er hjemme. Vi skal jobbe med ulike oppgaver ute. Det er viktig for oss å få gjort en del her hjemme disse to helgene som kommer nå. Det nærmer seg sommerferie, og vi skal ha ferie både i Egersund og på Neset. Dermed er det best å få gjort mest mulig ferdig nå. Vi ønsker å ta ferie med god samvittighet, Det er veldig viktig å samle krefter til en travel høst. Jeg satser på å hjelpe min kjære mest mulig, og håper at formen min fortsetter å være så god.
Jeg håper at du også gleder deg til helgen! Gjør ditt beste for at dagen blir fin for akkurat deg! Vær god mot deg selv, og dine nærmeste! Jeg sender dere alle sammen varme tanker, og håper fredagsfølelsen er god! Jeg blogger som vanlig hele helgen!
Vi blogges!
Noe av det som jeg liker aller minst med mennesker, det er våres evne til å dømme andre. Det faktum at vi ofte tenker at vi vet best, og alle andre må ha feil. Det er ingen av oss som sitter med fasiten. Vi vet egentlig ingenting. For hver enkelt menneske har sin egen oppfatning. Og ingen mennesker er helt like. Dermed finnes det utallige versjoner om hva og hvordan. Likevel går vi gang på gang i den fellen at vi dømmer andre nord og ned. Mange ganger tror jeg ikke vi tenker over det. Vi bare bestemmer oss for hva vi mener, og så bryr si oss ikke om hva andre tenker.
Jeg vet jo at det er sånn vi er som mennesker. Vi har positive egenskaper, og vi har negative egenskaper. Men jeg skulle ønske vi kunne bli flinkere til å respektere hverandre. For vi er faktisk bare forskjellige. Det nytter ikke å forsøke å forme alle til en kloning av deg selv. Jeg forsøker å respektere mine medmennesker, men jeg feiler jeg også. For jeg faller for fristelsen til å dømme. Men det er ikke min jobb. Jeg har derfor forsøkt å feie for min egen dør først. Få orden på mine ting. Ikke legge fokuset på hva andre mener eller tenker.
Jeg vet at mennesker jeg kjenner skulle ønske jeg gjorde ting annerledes. Men det kan ikke de verken bestemme eller forvente. For jeg er et menneske med egen vilje. Akkurat som alle andre. Og jeg velger å leve livet mitt på min måte. Jeg vil gjerne at folke respekterer det. For jeg har valgt å la min energi bli brukt på eget liv og egen familie. Det er de faktorene som jeg kan ha en viss kontroll på. Det nytter ikke å bruke opp energien på det andre mennesker velger å gjøre. Det tapper altfor masse energi. Jeg kommer ingen vei med å gjøre det.
Jeg fokuserer på mine nærmeste. Og det gir resultater. Livet har blitt veldig godt å leve. Nå kan jeg velge å hjelpe andre. Men jeg kan må møte mine medmennesker med respekt, og la dem få ha sin integritet og mening. Jeg skal ikke påtvinge andre min fasit. For den er faktisk bare min.
Vi blogges!
Min liste over helseproblemer er blitt ganske så lang de siste årene. Det begynner å bli en del diagnoser som jeg må forholde meg til. Det kan til tider være veldig krevende for meg og mine nærmeste. Men jeg er fast bestemt på at det ikke skal stoppe meg fra å leve et godt liv. Jeg kan ikke ha vanlig jobb, men jeg kan bidra med mange andre ting. Jeg har de siste månedene funnet ulike måter som jeg kan bruke mine ressurser på. Det gjør veldig godt for kropp og sjel. Jeg blir vist tillit, og jeg er godtatt slik som jeg er akkurat nå!
Jeg vet at mitt liv kommer til å inneholde en del fysiske smerter og utfordringer. Men hvorfor skal jeg gi opp mine drømmer av den grunn? Jeg skal forhåpentligvis leve i mange år, og jeg vil oppnå så mye som mulig. Jeg vil leve et aktivt liv som gir meg energi og pågangsmot. Man kan ikke legge seg ned, og bare sture seg gjennom livet. Jeg har fått mange utfordringer som har vært nådeløse og tøffe. Men jeg har kjempet meg gjennom dem. Gang på gang. Det viser at jeg har guts og vilje til å nå mine mål.
Det er selvfølgelig dager og stunder hvor alt er vanskelig og smertefullt. Men jeg har heldigvis veldig mye å være glad for i livet mitt. Jeg har to herlige sønner, og en kjærlig ektemann. Jeg har et trygt og godt liv her i Mandal. Jeg har gode leger og terapeuter som hjelper meg videre i livet. Tenk på alt som jeg kommer til å oppleve fremover! Guttene vokser til, og jeg skal følge dem hver dag. Jeg er heldig som har muligheten til å hjelpe dem videre i livet. Og jeg er svært glad for at så mange mennesker viser meg sin tillit, og gir meg muligheten til å hjelpe andre!
Vi blogges!
