God kveld!
Som jeg har sagt tidligere, så har denne uken lært meg en del ting. Og jeg har sett baksiden av medaljen. Når alt blir vondt og vanskelig, og man må forsøke å stå oppreist. Å være en offentlig person, har definitivt sin pris. Og jeg vet veldig godt at du må være svært sterk for å klare deg gjennom tøffe tak. Det har vært noen ganger hvor jeg virkelig har følt meg både uvel og hjelpeløs. Når konflikter eskalerer, så blir det så utrolig voldsomt å være en bitteliten del av det. Så jeg skjønner da at å være selve hovedpersonen, må være helt forferdelig vanskelig.
Jeg har valgt å ha en offentlig stemme, og det ønsker jeg å fortsette med. Stormer får ikke meg til å holde munn. Men det får meg til å tenke over hvordan jeg oppfører meg, hva jeg velger å gjøre og hvem jeg velger å være sammen med. Det har også vært viktig for meg å ta mest mulig lærdom ut av denne uken. For der kommer garantert flere stunder hvor det kan røyne skikkelig på. Da vil jeg være forberedt, og jeg vil være sterk. Både dersom det gjelder meg selv, eller mennesker som jeg bryr meg om. Nå har jeg kommet så langt, og jeg har ikke planer om å snu. Men jeg må være en offentlig stemme på min egen måte, og sånn som jeg føler er riktig.
Noen ganger så må man velge side, og man velger det som føles mest riktig. Da hender det at man sårer mennesker, uten at man egentlig ønsker det. Men så er det jo sånn at hver enkelt person må finne sin vei videre, og ta fornuftige valg. Så får vi heller tåle at noen vennskap får seg en smekk, eller at det faktisk ikke lenger går an å fortsette vennskapet. Det er mulig å skille saker fra personer, men det er også veldig vanskelig når alt eskalerer. Jeg har fulgt min egen magefølelse, og står stødig i mine meninger. Det er trygt å kjenne på, og forteller meg at jeg er trygg i meg selv. Så jeg føler at disse dagene virkelig har gitt meg en erfaring som blir viktig å ha med seg.
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
Podcast: Min psyke hverdag!
Jeg har alltid heiet på deg, Wenche og lest bloggen din og fulgt deg på YouTube lenge. Jeg sliter også psykisk og dine videoer var en glede i hverdagen for meg.
Men nå er jeg dypt skuffet over deg. Du som er så opptatt av rettferdighet og sånt, hvordan kunne du dumpe Mette på den måten og kalle henne en hater bare fordi hun er kritisk til en BEDRIFT som ikke har gitt henne det hun ble lovet? Fint at du er fornøyd, men er det ikke mer verdifullt med en ekte venn en med en «mentor» du må betale for å ha kontakt med? Heller ikke du har fått de 1000 følgerne i uka du ble lovet, du har bare endret fokus og mål og det er selvfølgelig bra. Mette har aldri hatet AB, hun er kun kritisk til virksomheten hennes. Så veldig dårlig gjort av deg å såre Mette på den måten i stedet for å støtte henne selv om hun har en annen mening enn deg.
Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!
Håper ikke du tror jeg er en hater nå, for det er jeg ikke, dette er kun konstruktiv kritikk og jeg så opp til deg før du dolket Mette i ryggen på den måten.
Til HEI…
Hva som er hovedtemaet for bloggen har ingenting å si, for alle vet nå hva Wenche skriver om i disse innleggene som går på repeat i disse dager, og det er derfor folk klikker seg inn på bloggen for å komentere og poengtere fakta, så L er i sin fulle rett til å kommentere uten at det skal komme surmaga kritikk
Til L…
Hvis du synes det er så kjedelig, hvorfor klikker du deg inn for å lese?
Hovedtema her inne er psykisk helse noe som er lærerikt på mange måter. Har man ikke noe fint å skrive kan man være voksen nok til å la være.
Takk for kloke ord! Mvh Wenche
Du får nok noen ekstra klikk nå pga dette med ABIP. Men dessverre kommer det ikke til å vare når stormen har lagt seg. Flere som har fulgt deg før sier nå de kommer til å slutte å følge.
Å stå på lag med AB i denne saken vil dessverre få negative konsekvenser for deg på sikt.
god venn, gitt.
Sorry,må nok skuffe deg.
Du har ingen offentlig stemme.
Du er ingen influenser heller.
Men det virker som om du tror det,skjønner ikke hvorfor.
En offentlig stemme har lyttere som legger igjen spor.
På Facebook er det stort sett din mann som liker innleggene dine og knapt noen som kommenterer. På Instagram er det knapt kommentarer og likes mest fra andre ABIP-ere. Her på bloggen kommenteres det kun med ABIP involvert, svært få kommentarer ellers. Så offentlig stemme, nope.
Influenser, nei, hva bidrar du med?
Bloggen din er jo dørgende kjedelig,med de samme setningene dag etter dag. Bildene dine, vel, kun portrett av deg, så kjedelig..
Tror egentlig denne her drømmen din om å bli stor influenser kommer aldri til å skje.
Og det aller verste er at AB har innbilt deg alt dette, vi ser det og ler av deg og syns synd på deg. Vi vil ikke at du skal dumme deg ut,men du er så blindet av AB at du ikke ser at det er det du gjør. Og det er nå rart at ingen av dine gode venninner sier dette til deg. Eller din “kjære” mann.
Det må da være tungt og trist å se at du rett og slett dummer deg ut hver dag!
Hei Wenche! Jeg synes ikke kommentaren over her var noe hyggelig. Det er selvsagt noe sannhet i noe av det, men jeg synes du skal fortsette å skrive om psykisk helse og hverdag, kose deg med bloggingen. Mulig kritikken var indirekte rettet mot din mentor, siden det er bedriften som skal gi deg tips og råd om bloggen.
Etter å ha sagt det, må jeg si at det er den eneste kommentaren jeg har sett her som er av den mindre konstruktive sorten. Jeg savner veldig at du svarer på de andre kommentarene på innlegget ditt «kvinner som hater kvinner». Kommer du til å gjøre det? Jeg synes det lyste gjennom at du mener bl.a Mette er en av de som «hater». Jeg synes du virker oppegående og snill og kan virkelig ikke forstå at du kan mene noe sånt. Du må jo kunne godta at andre har en annen mening, erfaring og oppfattelse enn deg? Å kalle det skittkasting og hat bidrar med å lage kvalme og uro. Her burde du ta selvkritikk synes jeg. I det minste utdype hva du mener.
Ønsker deg alt godt <3
Så du lærte ingenting av kommentarene du fikk i forrige ABIP-innlegg?