Blir jeg virkelig 43?

Alder er en merkelig greie for meg. Jeg fyller snart 43 år, og det føles mildt sagt meget rart. For jammen meg er 43 år et voksent tall, og det skremmer meg faktisk litt. Jeg er selvsagt glad for å få oppleve livet, så alternativet er jo ikke noe jeg ønsker meg. Men det trigger likevel frem en rar følelse hos meg. I tillegg så har jeg en mann som er noen år eldre enn meg, og som nærmer seg rundt tall. For meg så er det nesten litt uvirkelig, men samtidig så vet jeg jo at hvordan livet mitt har vært. Det har vart en stund, og jeg har opplevd masse på godt og vondt.

Jeg har snakket med mine terapeuter om dette flere ganger. For jeg føler meg yngre, og jeg har en del ting som ikke tilsvarer alderen min. Men da de forklarte meg sammenhengen, så ble jeg faktisk litt lettet. For det er faktisk reelt at jeg sliter med å føle meg min egen alder. Rett og slett fordi store deler av fortiden min bare et mørkt sted med masse vondt, og kropp og hode fortrenger alt det de kan klare. Dermed “mistet” jeg en del av mine levde år, og jeg har ikke fulgt helt med sånn følelsesmessig. Forstå meg rett, jeg vet godt at jeg ikke er 20. Men likevel så mangler der noe hos meg.

Mitt voksenliv startet på nytt etter livskrisen, og dermed er jeg litt i ubalanse når det kommer til alder. Så jeg føler på noe som er reelt, men som ikke mange vet om eller snakker høyt om. Erfaringer i livet gjør at jeg tenker stort sett som en 42 åring. Men jeg kan like andre ting, eller ønske å kle meg mer ungdommelig. Sånne rare ting, som jeg ikke helt skjønner selv. Når jeg egentlig burde kjøpe meg en blazer, så frister det mye mer med en chill hettegenser liksom. Men det stresser meg ikke lenger. For da Wenche Myhre stilte på Hver gang vi møtes i knallrosa hettegenser, så fant jeg ut det blir man aldri for gammel til!

Dette kan nok være litt rart for dere å skjønne. Men jeg oppfører meg selvsagt etter normen, selv om innsiden ønsker noe annet en gang i blant. Uansett så var det veldig befriende å få det bekreftet i terapien, og jeg forstod at det er helt normalt ettersom jeg har min fortid og mine erfaringer. Fordelen er jo at ungene mine da har en mamma, som er ganske ungdommelig til sinns i lang tid fremover!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Sjekk gjerne ut Mestringsklubben!

0 kommentarer

Siste innlegg