Hverdagen kom mot oss med brask og bram i morgentimene i dag. Vi visste alle sammen at i dag var første skoledag, og at nå begynner hverdagen skikkelig igjen. Men likevel føltes det ganske brutalt å få ungene opp av sengen, og av sted til skolen. Da kom den følelsen igjen som jeg alltid har, og som bringer frem ganske skarp stemme hos meg. Jeg forsøker å vekke dem rolig, men bestemt. Men likevel så ender det med at to av oss hever røsten, og morgenstemningen er kastet ut av vinduet.
Det er rart hvordan det kan skje gang på gang. Men jeg merker at noe må gjøres, og jeg er den voksne. Så jeg må rett og slett jobbe med meg selv, og faktisk stå opp enda tidligere enn før. For jeg trenger litt alenetid, og så kan jeg vekke ungene. I dag var det så tungt å komme seg opp, men det kommer til å gå greit etter noen dager. Heldigvis så er jeg smart nok til å skjønne at ansvaret ligger her hos meg, og at jeg må endre rutinene så kjapt som mulig.
Jeg satser på at morgendagen går bedre, og at vi kan få en fin morgen rutine som alle tre kan leve med. En dag om gangen, og så må mor være i balanse fra morgenen av. Jeg kommer til å slite med akkurat den biten, men jeg starter på det nå. For jeg er ikke perfekt på noe vis, og endringer tar tid. Likevel må jeg bare si at jeg er glad for at hverdagen er kommet igjen. Det er tross alt det beste, og vi kommer oss alltid gjennom det.
Så da ønsker jeg dere en fortsatt fin kveld, og gleder meg til vi snakkes igjen her på bloggen i morgen tidlig!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
