God morgen!

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Noen ganger så må jeg innse at ting ikke helt går sånn som jeg skulle ønske. Og noen ganger kommer der smeller, som jeg aller helst skulle ha unngått. Men så er livet sånn som det er, og jeg må akseptere at hverdagen min er utfordrende. Jeg har hatt et stort fokus på å komme i bedre form, og ha et sunt spisemønster . Det gikk bra i mange måneder, med gode resultater. Men i sommer kom smellen, og den er mer omfattende enn jeg har fortalt om tidligere. For en ting er at jeg har slitt med smerter, og ikke fått trent så mye som jeg burde. Men jeg har i tillegg mistet kontrollen over spisemønsteret, og spiseforstyrrelsen min har blusset opp igjen.

Det betyr at jeg over lang tid, ikke har klart å spise riktig, eller spise nok måltider til dagen. Og kroppen min skriker etter næring, og mer energi. Det er ikke kjekt å skrive om dette her på bloggen, men jeg velger å være ærlig med dere. Kroppen min er i skikkelig ubalanse, og jeg må gjøre endringer raskt.

Aller først så handlet det om å erkjenne det selv. Faktisk innse situasjonen, og ikke ignorere alle faresignalene som kroppen har gitt meg den siste tiden. Så var det å snakke om det med min mann, og med en nær venninne. For jeg vet at åpenheten hjelper meg gjennom denne perioden også. Jeg har brukt noen dager på å tenke ut veien videre, og jeg har bestemt meg for å ta tilbake de gode rutinene som jeg hadde tidligere.

I dag har jeg handlet inn de matvarene som jeg trenger, og som jeg klarer å spise regelmessig. Så blir det fokus på å få nok måltider i løpet av dagen. Føles på mange måter som at jeg rykker tilbake til start. Men jeg har tatt tak, og er i gang med å jobbe meg på plass igjen mentalt og fysisk. Det kommer til å ta tid, og jeg må ha støtte fra mine nærmeste. Denne våren og sommeren har virkelig vært knall hard. Og jeg føler meg rimelig mørbanket, både innvendig og utvendig.

Jeg har hatt en sommer med mange fine utfordringer også, og jeg angrer ikke på at jeg våget å ta dem. Men summen av alle belastningene, er blitt for stor for meg. Og noen personlige prosesser , har kostet meg mye mer enn jeg helt har forstått selv. Folk har sett det på meg utenfra, men jeg har forsøkt å være ekstra sterk og tøff.

Noen ganger så ender det med at det mest elementære glipper. For meg så er det mat og spisemønster. Og der har jeg kommet ut av den gode rytmen som jeg hadde. Heldigvis føler jeg meg klar for å starte på nytt, og jeg forsøker nok en gang å akseptere meg selv. Min bulimi diagnose forsvinner ikke, og jeg må leve med den. Da kan slike ting som dette skje, og jeg må ta noen steg bakover. Begynne på nytt, og ha på alarmen slik at jeg husker å spise. Jeg kunne valgt å bare la dette gå i det stille, og ikke si noe til dere. Men sånn er ikke jeg. Det håper jeg at dere forstår.

Heldigvis har jeg unngått å kaste opp mat, og jeg kjenner igjen mitt eget reaksjonsmønster. Nå må jeg derfor passe på at jeg faktisk spiser, og hva jeg putter i munnen min. Så nå er der friske bær og yougert i kjøleskapet til mellom måltid. Og jeg har både sunt pålegg, og grønnsaker hjemme. Jeg må bare begynne et sted, og så bygge meg sterkere dag for dag. Et måltid om gangen, og en utfordring som jeg skal klare å mestre.

Klem fra Wenche