God kveld!
Hva ville skjedd dersom jeg visste da hva som skulle skje i livet mitt? Hvilke valg hadde jeg endret på, og hvor hadde jeg da endt opp? I løpet av de siste årene, så har jeg måtte se tilbake. Tenke gjennom de valgene som jeg tok som ung, og finne ut hva som egentlig skjedde. Det var viktig for meg å skjønne sammenhengen, og finne noen svar.
De svarene som jeg fant, var ikke alltid så veldig hyggelige å tenke på. Faktisk ganske så smertefulle i lange perioder. Men samtidig så var der noe som løsnet inni meg, og som lot brikkene komme på riktig plass. Det skal man ikke kimse av. Jeg trengte nemlig å rydde opp i tanker og følelser. Noe som jeg endelig ble klar for, og som jeg kunne ta fra roten av.
Jeg skal ikke si at det var en lett prosess. Nei, det er blant det tøffeste som jeg har gjort i hele mitt liv. Men i etterkant, så er jeg takknemlig for å ha kommet meg gjennom det. Livet er nemlig enklere nå, og jeg puster friere. Livet mitt er blitt forklart for meg, og jeg vet hvorfor jeg endte opp med akkurat de erfaringene.
Nå har det gått noen måneder siden jeg hadde den følelsesmessige prøvelsen. Og jeg har sakte begynt å komme meg til hektene igjen. Det ble en smertefull affære, både fysisk og psykisk. Fastlegen min sa det så fint til meg ved min legetime for to uker siden. ” Kroppen din har vært gjennom en hard eksamen. Absolutt alt måtte blottlegges. Da har kroppen holdt deg oppe. Nå må den komme seg igjen.”
Kroppen min skal få den tiden som den trenger. Jeg skal ikke være stygg mot meg selv, og presse meg for hardt. Nå har jeg skjønt litt mer av årsaken til mine utfordringer denne sommeren. Og jeg burde ha skjønt det for lenge siden. Noen ganger må man lytte til andre som står på utsiden, og ser inn. Da fikk jeg viktige svar, og jeg forstår meg selv bedre.
Traumer og psykisk vold ødelegger mye i et menneske. Særlig når det skjer over lang tid. Jeg er blant dem som lever med slike sår, og som fortsatt må håndtere angsten. Heldigvis er jeg i ferd med å bli mer hel som menneske. Det gjør meg trygg, og jeg merker fremgangen. Hverdagen er ganske ok å leve, og det skal jeg lære meg å nyte skikkelig!
Klem fra Wenche
