God kveld!

Den siste tiden så har jeg merket at det ikke er alle som unner meg å ha fremgang. Noe som er trist, men som samtidig forteller meg at ting faktisk går fremover. For når man blir litt synlig, så kommer der noen ganger reaksjoner. Motgang gjør meg faktisk bare sterkere! Og jeg er helt trygg på at dette er det jeg ønsker å drive med i fremtiden. Å kunne snakke til dere som følger meg hver eneste dag, er et stort privilegium, som jeg ikke tar for gitt. Jeg har valgt å takle dette på min egen måte, og det trigger meg til å jobbe enda hardere. Mine mål skal jo ikke bli styrt av andre der ute, og jeg skal gjennomføre den planen som er laget. Hver eneste dag tar vi valg, og jeg ønsker å følge min egen magefølelse. Det er jo tross alt en plan som er nøye planlagt, og tenkt gjennom. Min hverdag gir rom for å kunne ha en livsstil som dette, og jeg er stolt over det som jeg faktisk får til. Ingenting kommer gratis, og jeg jobber jammen meg hardt for å ha en god hverdag. Å velge synlighet, føles faktisk naturlig for meg. Selv om det kanskje høres ganske rart ut for mange av dere. Jeg er bare skrudd sammen på denne måten, og har funnet den veien som jeg ønsker å gå.

Når mennesker blir sjalu, så faller de noen ganger for fristelsen for å ødelegge for andre. Akkurat nå så har jeg en periode hvor ulike aktører forsøker å stoppe min fremgang, og det er trist at man ønsker å stikke kjepper i hjulene for andre mennesker. Men jeg vet at det dessverre er en del av gamet. Så det er godt å kjenne at jeg bare får mer lyst til å gjennomføre mine planer, og blir enda mer motivert til å gjøre mitt aller beste. Jeg har en oppdragelse, som tilsier at man ikke skal ødelegge for andre. Og jeg skulle ønsket at vi kunne unne hverandre fremgang og mestring. Hver eneste motbakke som jeg klarer å komme meg opp, så lærer jeg masse om meg selv og livet. Så dette vil også gi meg verdifull kunnskap, som jeg kan ha nytte av senere. Livet har lært meg at der alltid finnes noe verdifullt i det som skjer. Og at jeg kan få mange fine aha opplevelser, dersom jeg våger å gå inn i det som er vanskelig også. Kanskje vi alle sammen skulle ta et oppgjør med oss selv, og faktisk heie på hverandre? Ville ikke det vært en fin ting?

Klem fra Wenche