God kveld!
Jeg tror ikke folk har forstått alvoret, og det frustrerer meg veldig. Se på bildene fra ulike byer for tiden. Masse ungdommer samlet på et sted, og alkoholen flyter fritt. Fadderuker som er ute av kontroll. Smitte spredning som ikke er under kontroll, og man må stenge ned alt sammen. Skremmende å se hvordan det nå utvikler seg igjen. Jeg er ikke overrasket, men litt trist. For hvordan skal man få folk til å skjønne alvoret egentlig? Må noen man kjenner faktisk bli alvorlig syke, eller i verste fall dø? Skal vi måtte ha unntakstilstander i lang tid, fordi vi ikke er i stand til å følge klare retningslinjer? Jeg tror det kommer til å bli enda verre, og det er faktisk ikke for å skremme at jeg sier det.
Man kan nemlig se det. Tallene stiger, og det meldes om hjemmefester og fyll. Man “glemmer” reglene ganske fort, når alkoholen kommer inn. Og da er det så fort gjort å smitte en hel haug med mennesker. Selv om du ikke aner at du er syk selv. Da føler jeg at vi burde være mer forsiktige. Dette handler rett og slett om at vi alle sammen må bli med på dugnaden igjen. Det holder ikke at bare noen gjør det, mens resten lever som før. For da fortsetter smitten å spre seg, og konsekvensene blir helt vanvittige. Bare tenk på hvor mye denne pandemien allerede har kostet samfunnet vårt. Skremmende beløp, som vi nesten ikke kan klare å fatte en gang.
Så lengter man tilbake til sånn det var før. Det gjør jeg også. Men vi er ikke der nå, og vi må stikke fingeren i jorda alle sammen. Her og nå så er vi ikke trygge. Vi kan fortsatt risikere å bli smittet på bussen eller på butikken. Eller på den rolige samlingen rundt bålet på sene sommerkvelder. Vi er de eneste som kan stoppe dette. Men vi må gjøre det sammen som et team. Hvor alle ønsker å passe på hverandre, og ta vare på de som er ekstra sårbare i samfunnet vårt. Sånn at vi kan besøke de eldre på sykehjemmet, eller la folk i risikogruppen kunne gå i butikken igjen selv. Våre valg, har store konsekvenser for andre. Har du tenkt nøye over akkurat det?
Klem fra Wenche
