God morgen!
Hvem bestemmer egentlig hva som er bra nok? Eller hva som er innafor å jobbe med? Skal vi alle sammen bare følge strømmen, eller kan vi få gjøre det vi selv vil? Der er uendelig med krav og forventninger i samfunnet vårt. Og noen veivalg kan skape reaksjoner. Hvorfor kan vi ikke fokusere på alt det nyskapende, og heie på de som går foran?
Jeg har provosert mennesker. Rett og slett fordi jeg er 100% ufør, men likevel jobber meg fremover som blogger/influenser. Noen mener det ikke burde være lov, og at jeg burde komme meg ut i «vanlig» jobb. Heldigvis så har NAV gitt meg sin tillatelse til å gjøre dette, og de heier på meg. Men vi hadde våre runder med dialog, før det ble bestemt.
Det er faktisk mulig at jeg til slutt kan klare en viss prosentdel med jobb i eget firma. Men den veien tar tid, og kroppen må samarbeide med meg. Jeg gjør mitt beste, og kan noen ganger bli trist av den kritikken som kommer. De som kritiserer, kjenner ikke alle detaljene i min sak. Og det hadde vært bedre folkeskikk, å faktisk heie på de som gjør en innsats.
Ingen bestemmer over mitt liv. Det er jeg som må finne veien videre. Og jeg har valgt å gjøre mitt beste, til tross for omstendighetene som jeg står i her og nå. Du trenger ikke hylle meg. Men bare respektere meg. Det er alt jeg ber om. Ha en fin dag!
Klem fra Wenche
Jeg sjønner at noen blir provosert. Du viser en stor arbeidskapasitet og får støtte til å ” være influenser” mens andre som har store utfordringer etter feks livstruende sykdom skal slenges i sosialhjelp køen. Du trykker shopping, lunching, trening, karaokeshow, moteshow og gud vet ikke hva opp i skjermen, samtidig som det virker som du syns veldig synd på deg selv. Syns det er flott du har det bra men du er provoserende for mange som har det vondt og vanskelig. Og du melker det.
Jeg er selvfølgelig enig i det. Noen er totalt usaklige. Så har du de gangene du tar alt som kritikk, negativitet og hets også. Så det går litt begge veier dette.
Det kan til tider være utfordrende å takle alt som kommer. Men jobber meg sterkere, og gjør så godt jeg kan
Du har valgt å stille deg selv i offentligheten. Du har faktisk jobbet knallhardt som du selv sier for å få en offentlig stemme. Da følger kritikk med . Alle kommer ikke til å heie på alle hele tiden.
Ja, det er helt greit. Man kan ikke unngå det. Men det kan likevel holdes innenfor visse grenser. Mvh Wenche