Jeg liker noen ganger å snakke om elefanten i rommet. Det som egentlig plager alle involverte, men som ingen sier høyt. Noen ganger så må bare den ballongen sprekkes, og man blir nødt til å kommunisere om temaet. Jeg er glad for at der nå finnes mennesker i faglige miljøer, som endelig er mer på vakt. Og som våger å snakke om de vanskelige tingene. Det står det respekt av. For noen må snakke høyt. Der må lages oppstyr iblant, for at man skal våkne skikkelig. Jeg liker det bedre, enn at ingenting blir gjort fordi vi er feige.
Der kommer som regel gode ting i kjølvannet av en diskusjon. Så lenge man klarer å behandle hverandre med den respekten som vedkommende fortjener. Uansett om man er uenig, eller enig. Jeg kan ikke være enige i alle rundt meg til enhver tid. Men jeg kan respektere at andre har annet syn en meg på visse ting. Mottar jeg respekt tilbake, så ordner det alle meste seg på en fin måte. Voksne mennesker må gå foran, som et godt eksempel Og der har vi alle sammen mye å lære av hverandre. Å velge kommunikasjon, kan spare oss for mye vondt.
Våg å ta den praten , som du egentlig kvier deg litt til. Det kan selvsagt gå begge veier, men verd et forsøk. Å ta tak i utfordringer, er en viktig del av livet. Man kan ikke bare skyve det foran seg for alltid. Da blir veien ekstra tung. La oss heller gå for den riktige løsningen. Snakk om det!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torasdag)
Podcast: Min psyke hverdag!
Bli gjerne med i Mestringsklubben!
