God kveld!

Det har vært en veldig følelsesladet helg for meg. Eldstemann har flyttet ut, og jeg har kjent på hvordan det er å slippe taket i barnet mitt. Er selvsagt glad på hans vegne, og er sikker på at dette kommer til å gå bra. Men er så stille her hjemme når ett av barna ikke lenger bor her hver dag. Nå er det meg og minstemann igjen her hjemme i ukedagene, og selvsagt Basse da.

Jeg valgte å ikke prioritere bloggen denne helgen, og kun fokusere på det som var viktigst nå. Det er jammen meg mye som skal på plass når en skal flytte. Og jeg har vært utenfor komfortsonen min så mange ganger underveis i denne prosessen. Nå er det godt at alt er gjort unna, og det viktigste er at hverdagen kan komme i gang for oss alle sammen.

I tiden som kommer nå, så må jeg fordøye alt som har skjedd. Jeg har kjent på så mye rart disse dagene, og nå kan jeg endelig senke skuldrene ned igjen. Det har blitt noen tårer, og jeg føler at dette er litt sårt. Men livet går sin gang, og det er jo bra det. De neste ukene skal nok noen rutiner endres her hjemme, sånn at hverdagens rutiner passer til oss to som er igjen her.

Vi er stolte foreldre, og ser med glede frem til alt det fine som ungene skal oppleve i livet. Da må vi også innse at tiden var inne for eldstemann til å bo for seg selv. Heldigvis har jeg minstemann hjemme i noen år til. Det tror jeg kan bli en fin tid for oss også.

Ha en fin kveld!

Klem fra Wenche