God kveld!
Denne høsten har jeg deltatt på et traumekurs, som heter tilbake til nåtiden. Det har vært en krevende periode for meg, og jeg har kjent på veldig mange følelser. Når man jobber med traume reaksjoner, så kommer man jo i kontakt med selve traumet på et vis også. Jeg har faktisk vært innom tanken på å gi meg underveis, men har valgt å stå løpet ut. Nå gjenstår det kun to samlinger, og jeg ser at det kommer til å gå. For meg så er det en viktig seier å kunne gjennomføre dette kurset.
Kroppen min husker så altfor godt, og den setter meg i alarmberedskap så altfor ofte. Fortsatt kan små ting gi meg sterke angstreaksjoner. Men jeg føler likevel at jeg har kommet meg noen steg videre denne høsten. Og jeg har skjønt mer om hva som egentlig skjer inni meg. Jeg skal ikke skamme meg, eller være sint på meg selv. For jeg kan ikke noe for det. Det eneste jeg kan gjøre, er å akseptere og forsøke å finne gode verktøy. Der har kurset vært til stor hjelp, og jeg skal ta med meg det jeg har lært.
Når jeg nå skjønner enda mer om meg selv, så er det lettere å jobbe med mine egne reaksjoner. Og jeg vet hvorfor det skjer så brått. Heldigvis så har jeg ikke mistet meg selv oppi det hele, og er fortsatt på god vei fremover i mine prosesser. Det har vært noen tøffe motbakker denne høsten her, men jeg vet at der kommer en bedre fremtid etter hvert. Gode ting venter på meg, og jeg skal nyte alle de fine dagene. Ekstra takknemlig for alt det fine som skjer med musikken min, og de planene som venter der.
Jeg må leve med mine diagnoser, og med mine traumer. Belastning over mange år, gjør at det ikke kommer til å forsvinne. Men jeg kan velge hvordan jeg vil leve med det, og hvor mye det skal få påvirke mitt liv. Der er jeg ganske så nådeløs, og jeg vil fremover! Så får jeg ta vare på både kropp og sjel underveis på ferden. Det kommer til å gå bra!
Ha en strålende kveld!
Klem fra Wenche
