God kveld!
Det har vært stille her på bloggen min i noen dager nå. Motivasjonen for å dele har ikke vært tilstede. Rett og slett fordi jeg hadde en dårlig uke, både mentalt og fysisk. Noen ganger blir det for mye for denne kroppen, og jeg kollapser litt. Som kronisk syk med usynlig sykdom, er det vondt å ikke kunne strekke til. Men det ble en uke hvor angsten fikk lov til å ha overtaket på meg. Da eskalerte smertene fysisk, og det ble vanskelig for meg.
Jeg er vant med at livet mitt svinger en del. Oppturer og nedturer kommer jo hos oss alle. Det som er ekstra sårbart med meg, er at jeg er helt avhengig av kontroll og struktur. Når der blir usikkerhet knyttet til meg eller mine nærmeste, så blir jeg redd. Og i disse dager skal det skje endringer her hjemme, som jeg må lære meg å se positivt på. Å slippe tak, kan være både fint og skummelt på samme tid. Jeg jobber hardt med å finne roen i dette, og være trygg på de valgene som tas.
Å dele dette, føles naturlig for meg personlig. Men jeg vet også at det kan være vanskelig å forstå meg og mine utfordringer. Nå har jeg fokuset rettet mot det positive, og har klart å stabilisere kroppen min igjen. I går kjente jeg endelig at angsten sakte slapp taket i meg. Det var så befriende, etter intense dager med vonde tanker og stress. I dag fikk jeg også gjennomført hele treningsprogrammet mitt, og kroppen responderte bra! Så nå satser vi på at der kommer noen gode dager igjen!
Takk for at du leser
Klem fra Wenche
Sender deg hen god klem
Tusen takk!