God kveld!
Det er ikke alltid denne kroppen spiller på lag med meg. Så i natt har jeg ikke sovet så veldig godt. Det var smerter i venstre hofte, og ned i låret. Kjentes nesten ut som en strekk. Så jeg ble jo litt bekymret. Men jeg merket ganske kjapt at det ikke var så vondt å gå. Og da vet jeg av erfaring, at dette kommer til å roe seg ned. Så til tross for regnvær, så kom jeg meg ut på en rolig treningstur i Furulunden. Det gikk så fint, men jeg tok den korteste ruten på 3 km. Så bar det hjem til varm dusj, og betennelsesdempende salver. Det hjelper alltid på slike smerter.
Jeg har kanskje tynt meg selv litt for hardt på styrkeøvelsene, så nå skal jeg roe meg ned litt. Det blir treningstur de neste dagene, sånn at jeg løser opp musklene. Så kommer jeg nok til å kunne trene styrke igjen om få dager. Hadde dette skjedd meg for noen år siden, så hadde jeg ikke beholdt roen. Men jeg stresser ikke nå. Dette går så fint, og jeg skal finne løsninger som fungerer for meg. Kroppen min er jo veldig glad i trening, så jeg er glad for at motivasjonen er på plass. Det betyr masse. Denne kroppen må lyttes til hver eneste dag, og treningen må justeres deretter.
Nå er jeg heldig som kan gjennomføre mine oppgaver akkurat når det passer meg. Og da har jeg masse tid til å både trene og hvile! Det gjelder bare å finne den riktige balansen. Jeg er i hvert fall optimist, og skal fortsette på denne prosessen med friskt mot!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram
Snapchat: wencheblogg