Her om dagen så snakket jeg med en person om min aktivitet her på sosiale medier, og på bloggen min. Det var interessant å høre hennes synspunkter på det, og det var en koselig samtale. Men jeg ble nødt til å tenke meg litt om, og formulere meg på en måte som jeg kunne stå inne for. For hva er det som driver meg, og hvorfor ønsker jeg å bruke så masse tid på det? Vil jeg egentlig ha det som et levebrød fortsatt, eller klarer jeg å se på det som en hobby?
Det var deilig å merke at jeg kunne si akkurat som det er. Bloggen min er en hobby, og jeg skal ikke slite meg ut på den. Instagram ønsker jeg derimot å satse mer på. For det er en veldig viktig kanal for meg til promotering av platen min. Så det blir på en måte litt begge deler. Og nå klarer jeg å være åpen om mine ambisjoner og grenser. Deilig å vite hvor man står, og hva man føler seg komfortabel med. Før kunne jeg bli litt flau i slike samtaler, men det ble jeg ikke nå.
Jeg synes det er kjekt at de som lurer på slike ting, faktisk våger å spørre meg. Og at vi kan ha en fin kommunikasjon rundt det. Det er jo ikke alle som ønsker å forstå gleden med å ha en blogg eller være aktiv på sosiale medier. Og da kan man jo noen ganger merke at folk snakker om deg, istedenfor med deg. Når man merker at vedkommende har respekt for det du driver med, så føles deg godt. Min vei er ikke en A4 vei, og det er så deilig å kjenne at brikkene faller på plass nå.
Det jeg vil si, er at vi må alle sammen respektere hverandre for dem vi er. Alle har sin egen vei å gå, og vi må heie hverandre frem. Så lenge man ikke gjør noe ulovlig eller stygt mot andre, så mener jeg at vi skal oppmuntre hverandre. Og faktisk applaudere det mangfoldet som vi har rundt oss i hverdagen vår. Valg av jobb eller hobby må få lov til å være fritt, og så får den enkelte kose seg med det de føler er best i sitt eget liv.
Ha en fin kveld!
Klem fra Wenche
