God kveld!
Denne sommeren så har jeg sluppet ned skuldrene litt. Forsøkt å være avslappet i forhold til klær og kropp. Pynte meg når jeg har lyst, og unne meg litt nytt i garderoben min. Der har kommet hjem endel kjoler i ulike lengder, farger og fasonger. Jeg har gitt meg selv lov til å bli mer feminin, og forsøker vel egentlig å finne en litt mer feminin stil som voksen dame. Selv om jeg enda elsker å bruke litt mer ungdommelige klær, enn jeg kanskje burde. Det handler vel egentlig bare om at jeg våger å være meg selv. Slippe meg løs, og kose meg der og da. Ikke hele tiden tenke på hva andre måtte mene, men heller stole på egne valg. Det er jo det som er utfordringen i mitt liv. Å finne den måten å leve livet på, som jeg alltid har drømt om. Kanskje er den rett foran nesen på meg, og så gjemmer jeg meg litt bak gamle sperrer. Vel, jeg har kommet noen steg videre denne sommeren her. Og jeg er glad for at jeg gjør det nå. Det føles endelig riktig. Jeg skriver en blogg som handler om min reise i hverdagen. Med mine oppturer og nedturer. Kanskje den ikke er for alle, men jeg kan ikke skrive annet en det som føles riktig for meg. Hverdagen min er sånn som den er, og jeg feirer oppturene mine sammen med dere. Akkurat sånn som jeg velger å dele de vanskelige dagene med dere.
Jeg får litt tilbakemeldinger på at jeg gjentar ting. Det tar jeg til meg, og skal forsøke å bli bedre. Men jeg kan ikke love at denne bloggen skal endre seg så veldig mye. For den er min, og jeg har et behov for å skrive på min egen måte. Jeg skjønner at ikke alle sammen liker den, men da er det faktisk ikke så vanskelig å la være å lese den heller. Mitt mål er ikke å bli den største bloggeren. Nei, jeg vil ha en blogg som faktisk gjenspeiler livet mitt. Og som kan være til inspirasjon for andre som er i samme situasjon som meg. Å være seg selv, er viktig både i virkeligheten og på bloggen. For jeg skal være ekte, åpen og ærlig. Å faktisk kunne se sin egen fremgang og glede seg over den, håper jeg at må være lov. Mine dager inneholder nok av vanskeligheter, så jeg er ikke en som svever på en rosa sky. Men de små glimtene av lykke som jeg opplever nå, de ønsker jeg å dele med god samvittighet. Jeg har hatt dager hvor jeg har følt meg vakker i kjole. Og jeg har klart å kose meg på stranden i bikini. Badet i sjøen, og slappet av på stranden. Milepæler som jeg har lengtet etter å oppleve. Det har skjedd denne sommeren. Jeg er så glad for det, og jeg kan kjenne at mestringen gjør noe med meg. De som ikke unner meg å lykkes, får bare være. Jeg kan ikke blidgjøre alle der ute, så sånn er det bare.
Fremgang er ikke alltid så enkel å dele. For kritiske røster kommer fort. Men jeg har bestemt meg for å gjøre det. Endelig smiler livet litt til meg, og det er så befriende og deilig. Min vei er kanskje ikke lik din. Men det er sånn det er, så la oss heller heie på hverandre. Unne hverandre alt godt, og ikke være negativ fordi man våger å glede seg over gode dager. Jeg kommer til å fortsette min reise sammen med dere, og håper at det er mange som vil følge meg videre! Takk for at du leser!
Klem fra Wenche
