Jeg ønsker hverdagen velkommen tilbake! Trøtte morgentryner som forsøker å komme seg ut av sengen. Småhissige barn og voksne som ikke alltid finner igjen gymskoene. Hvor er blyantspisseren? Ta kampen om å gjennomføre lekser, og sette ny innetid. Alle de klærne som til enhver tid er i sirkulasjon, og som bare må være rene akkurat når ungene trenger dem. Det evige spørsmålet om hva vi skal spise til middag i dag. Alle disse tingene som gjør hverdagen til et salig kaos av trette barn, og stressa voksne. For en fest det er!

For nå er faktisk hverdagen kommet tilbake, og den har festet grepet om oss alle sammen. Og jeg tenker iblant at denne dagen bare må snart være over. Her har jeg gledet meg til hverdagen i flere uker, men når den da kommer så får jeg sjokk likevel. Det skjer hvert eneste år, og det er utrolig at man aldri lærer- Men samtidig så er det noe godt ved det også. For man trenger jo rutiner i hverdagen. Og man trenger et spark bak for å holde fokuset der det skal være. Så jeg ender egentlig alltid opp med å like hverdagen best uansett.

Så får vi heller takle den endeløse skittentøykurven. Eller klø oss i hodet når man skal hjelpe minstemann med matteleksen. For ja, da sliter jeg litt. Men man kan ikke alltid ha ferie, fest og moro. Livets realiteter må læres fra barndommen av, og jeg forsøker å holde hodet over vannet. Men som den eneste voksne her i ukedagene, så kan jeg noen gang føle meg som et takras. Sånn tror jeg nok de aller fleste mødre kan kjenne på i blant. Jeg er ikke alene. Men noen ganger så er hverdagen ganske brutal, og vi har bare så vidt kommet i gang med høsten.

Jeg håper at du også klarer å komme skikkelig i gang etter sommeren. Men husk på at vi alle sammen strever litt nå, og huset er ikke helt på stell enda. Slapp av, og pust litt. Vi kommer oss gjennom disse ukene også. Jeg forsøker å ikke stresse meg for mye opp. Men jeg har ikke lykkes helt. Akkurat sånn som det pleier å være!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg