Er jeg som en rose i ugraset?

I veldig mange år følte jeg at jeg ble holdt nede av omgivelsene mine. For jeg forsøkte å kjempe meg gjennom tett ugras, for jeg ville så gjerne få nok solskinn i livet til å kunne blomstre litt. Men det var ikke enkelt å komme seg løs. Det handlet også om meg selv, og min egen usikkerhet. For når selvtilliten svikter, så blir man ganske fort en skygge av seg selv. Det er ikke en god følelse. Jeg følte meg innestengt, og uten mulighet til å puste fritt. Det kvelte meg sakte men sikkert. Jeg klarte til slutt å komme meg vekk. Men det er uten tvil det tøffeste jeg noen gang har vært gjennom. Jeg forsøkte å skjule det for alle. Men jeg kunne ikke spille et skuespill for alltid.

Det er ikke lett å finne en vei ut av slike tunge ting. Og jeg har både snublet og trynet skikkelig underveis. Men jeg kom meg vekk, og det er en seier for meg. Sakte men sikkert har jeg tatt min plass i samfunnet igjen. Og jeg velger å stå litt sterkt i solskinnet selv om det blåser hardt iblant. Nå føler jeg endelig at jeg står der litt som en rose. For jeg har lagt så mange ting bak meg, og føler endelig at jeg er i ferd med å leve igjen. Det har vært en del år hvor jeg egentlig bare har eksistert. Sånn føltes det for meg i hvert fall. Jeg har lært veldig mye om meg selv underveis. For jeg har min del av ansvaret. Det er jo tross alt jeg som har tatt valgene i livet. Men jeg har fått verdifull hjelp til å kun ta min del av ansvaret, og så plassere resten der det faktisk hører hjemme.

Jeg har min fulle rett til å blomstre! Det skal ikke noen ta i fra meg. For vi lever livene våre forskjellig. Nå har jeg et behov for å bruke min stemme i det offentlige rom. Det er det ikke alle som liker. Men jeg rister det av meg. For nå bestemmer jeg selv, og jeg vet hva jeg vil. Det er ikke lenger tett ugras som holder meg nede. Jeg kan stå med rak rygg, og vite at jeg har det bra. Det er en uten tvil en seier for meg! De erfaringene som jeg har, er viktige for meg. For de har formet meg til det mennesket som jeg faktisk er i dag. Heldigvis får jeg masse positive tilbakemeldinger, og det varmer hjertet mitt. Jeg føler endelig at jeg kan blomstre i all min prakt, og det skal ikke noen få ødelegge!

Vi blogges!

Følg meg gjerne:

Facebook: Wenche Larsen Gundersen , WeLG Foredrag

Youtube: Wenche Larsen

Instagram: wenchelarsen.no

Snapchat: wencheblogg

0 kommentarer

Siste innlegg