Er vi redd for å miste friheten vår?

Det er ganske rart hvordan man tenker når friheten innskrenkes. Vi er så vant med å kunne gjøre akkurat det som vi vil, uansett når på døgnet. Men nå er det en annen hverdag. En hverdag som vi aldri har opplevd før i fredstid. Det har fått meg til å tenke. For vi har tusenvis av muligheter selv om vi er i karantene. Det var ikke akkurat sånn i tidligere kriser her i landet. Så hvorfor klager vi egentlig? Vi har matvarer i butikkene, vi kan bestille mat hjem på døren, de aller fleste har tv og internett hjemme. Man kan bli underholdt hele døgnet. Så hvorfor blir folk så sure?

Jeg skjønner at det kan være kjedelig til tider, og at det er utfordrende med små barn hjemme. Selv om mine barn er relativt store, så er det ikke så enkelt her heller. Men vi må ta en for laget nå, alle sammen. Fokusere på at vi holder oss borte fra våre venner og familie, sånn at smitten ikke kommer seg videre. Det er snakk om noen få uker, og så vil nok hverdagen komme tilbake etter hvert. Men at vi kan møte på noen utfordringer, ja det er helt sikkert. Jeg velger uansett å ha et så positivt fokus som jeg bare kan klare. Jobber på som vanlig her hjemme, og passer på at ungene har det bra.

Vi er heldig som har alle disse godene, og som ikke lider noen nød i karantene. Jeg blir rørt når jeg ser hvordan andre mennesker tilbyr seg å hjelpe de som er syke, eller som ikke våger seg ut. Det viser at man fortsatt tenker med hjertet, og at man ønsker å være et godt medmenneske. Takk til alle dere som hjelper venner og bekjente. Vi må se de som faktisk våger å ta i et tak for samfunnet. Jeg håper at dere alle sammen fortsatt er friske, og at dere kan ha en fin helg sammen med de nærmeste.