Har Du hørt om å skynde seg langsomt? Det er en setning som jeg har fått høre ganske mange ganger de siste årene. For når man skal reise seg etter en stor krise i livet, så er det viktig å ta et museskritt om gangen! Til tider så har jeg vært rasende, og virkelig ikke hatt tid til å vente på fremskritt. Men de gangene jeg har gått for raskt fremover, så har smellen blitt desto større. Så jeg begynte etter hvert å skjønne hvordan livet henger sammen. Jeg må være ærlig og si at det har irritert meg grenseløst. For hvorfor kan man ikke bare få lov til å komme seg videre?
Men når jeg sluttet å irritere meg, så skjedde noe rart. For jo roligere jeg har blitt, dess bedre går det med meg. Og jeg elsker å kjenne på medgang og personlig vekst! Jeg tok et valg, og ble med på en reise som tok lenger tid. Og jeg har ikke angret på det i det hele tatt. Nå jobber jeg aktivt, men jeg jager meg ikke fremover. For det er to forskjellige ting. Man må nemlig gjøre en innsats for å komme videre. Det skjer ikke av seg selv. Men vi kan velge tempoet, og ta en ting om gangen. Jeg har lært veldig masse om meg selv, og hvordan jeg er skrudd sammen på godt og vondt. Noen ganger svært smertefullt, men jeg har stått i det. Og det har hjulpet meg over kneika.
Nå er jeg på vei videre i livet, og jeg får stadig nye sjanser! Det føles veldig godt, og utrolig spennende. Men jeg har bedt min kjære mann om å bremse meg dersom jeg plutselig øker tempoet for kjapt. For jeg må hele tiden passe på at tempoet er riktig for meg og kroppen min. Jeg er optimist, og har lært at gode ting kommer til slutt. Man må bare ikke gi opp håpet underveis, men komme seg fremover med små museskritt!
Vi blogges!
Følg meg gjerne:
Facebook: Wenche Larsen Gundersen , WeLG Foredrag
Youtube: Wenche Larsen
Instagram: wenchelarsen.no
Snapchat: wencheblogg