Følelsene skremte meg!

Følelser skremmer vettet av meg noen ganger. For de kan bli så såre og vonde. Sterke og nesten ikke til å bære. Men så klarer man det likevel av en eller annen grunn. Noen ganger er følelsene så sterke at man ikke klarer å bevare fatningen. Da blir det bare svart og vondt. Jeg har hatt en skikkelig røff dag, og jeg føler meg sår innvendig. Som om noe fortsatt blør litt, og ikke helt er klart for å stoppe. Men jeg vet at i morgen tidlig, så føler jeg meg mye bedre. Det gjelder bare å stå i det, og ha troen på en bedre dag i morgen. Det pleier nemlig å stemme.

Tårene mine har haglet i ettermiddag, og jeg vet at det bare er bra. Men for meg så er det så utrolig vanskelig å godta. Så jeg jobber meg gjennom de vanskelige følelsene rundt akkurat det, og håper at det ikke henger for lenge i. For følelser må få komme ut, og man må noen ganger lette på det umenneskelige trykket. Mental helse er en viktig del av oss, og den trenger å bli tatt på alvor. Så da velger jeg å pleie meg selv litt ekstra, og bare være meg. Rett ut på sofaen i pysjbuksa. Så deilig å bare kunne senke skuldrene ned, og bare roe meg helt ned.

Nok en gang så fikk jeg i dag erfare at mitt trygghetsvindu var blitt for smalt, Dermed gikk det som det gikk der og da. Men jeg er utrolig heldig som har mennesker som ser meg, og som hanker meg inn når det er nødvendig, Da trenger man nemlig noen som kan ta litt kontroll, og bare være tilstede der og da. Selv om jeg var sint der og da, så er jeg veldig takknemlig for all hjelp som jeg fikk i dag. Masse omsorg, forståelse og kjærlighet kom i mot meg. Det skal jeg slippe inn i hjertet mitt, og forsøke å ta til meg innerst inne. Å vite at noen mennesker er glad i meg, er en stor trøst på en nokså beinhard dag.