Gratulerer så mye med dagen!
Jeg håper at alle har fått markere 17.mai sånn som den enkelte ønsker det. For ja, det er en viktig dag for vårt land. Og jeg er evig takknemlig for å kunne leve i et fritt land. Men det er fortsatt sånn at denne dagen ikke er like enkel å komme seg gjennom for veldig mange. Det kan hende at man ikke takler så mange mennesker på en gang, og aller helst ønsker å være i fred. Eller at man føler seg veldig ensom, og ikke har noen å feire sammen med. Her tenker jeg at vi må være rause med hverandre, og respektere at denne dagen ikke er like god for absolutt alle.
Her hjemme hos oss har vi tatt det hele med stor ro. Vi har vært på et kaffe besøk, men ellers holdt oss hjemme. Verken jeg eller mannen er begeistret for å stå i store folkemengder. Og vi har store barn, som er sammen med sine venner på denne dagen. Jeg husker med gru tilbake på alle de årene med feiring, hvor verken små eller store syntes at dette var noe kjekt. Men så var det viktig å stille opp, og ikke skille seg for mye ut. For ja, det er ikke alle barna som liker å gå i tog med alles øyne rettet mot seg. Og det er viktig å huske på. Når ungene her begynte på ungdomsskolen, så fikk de velge selv.
Vi har mye å være takknemlige på, så ikke misforstå meg. Men jeg er glad for at vi nå kjører vårt eget løp denne dagen, og det har vi gjort de siste årene. Vi heiser selvsagt flagget om morgenen, og har stor respekt for nasjonaldagen. Men så tar vi det hele med stor ro, og stresser ikke et eneste sekund. Jeg håper du har hatt en fin dag. Og hvis dagen har vært vanskelig, så husk at du neste år kan gjøre noe annet enn det du gjorde i dag. Det har du friheten til å velge helt selv.
Klem fra Wenche
