Etter mange år med rastløshet, så er det ekstra godt å kjenne at man er hjemme. Jeg er der jeg skal være, og jeg har funnet roen. Jeg har bodd i flere hus gjennom livet. Men det er her det føles aller best å være. Og det er en godfølelse som jeg virkelig setter pris på. Jeg merket det allerede før vi flyttet hit i 2015. For vi var her så ofte som vi kunne, og ungene fikk bli kjent med omgivelsene og klassen sin.
Når man er voksen, så vil man slå seg til ro. Og det var noe som jeg virkelig lengtet etter, men som jeg ikke hadde funnet før. Når man da merker at brikkene faller på riktig plass, ja da er man glad og lykkelig. Det var også en veldig stor lettelse å endelig få kjenne på den tryggheten. Dette huset var ikke bare en bolig, men et skikkelig hjem for oss voksne og barna. Jeg er så takknemlig for at livet tok denne retningen.
Jeg tar ikke noen verdens ting for gitt. Det er nemlig ganske utfordrende år som ligger bak meg nå. Jeg er så spent på hva fremtiden vil bringe til oss. Men en ting er sikkert. Jeg blir her i Mandal. Uansett om jobben blir travel, så reiser jeg heller i ukene og kommer hjem hit til helgene. For her elsker jeg å være. Og det skal jeg ikke vimse bort. Fokuset er å ha et trygt og solid familiehjem, og det har vi endelig fått til!
Nå skal jeg slappe av i godstolen resten av kvelden, og bare nyte stillheten her hjemme. Ungene er jo som regel på rommet om kvelden, og jeg har stuen for meg selv. Jeg håper inderlig at du også har det bra i ditt hjem. For det fortjener vi alle sammen! Ha en fortsatt fin kveld, så snakkes vi igjen på bloggen i morgen tidlig!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg