God morgen!
Jeg jager alltid etter noe mer. Hvorfor kan jeg ikke bare være rolig, og ta livet litt som det kommer? Hadde livet vært enklere da? Eller ville det ødelegge min personlighet? Dette er store spørsmål, og jeg har jobbet meg gjennom dem den siste tiden. For mange ting er kommet på plass i livet mitt, og jeg har det bra. Men likevel så er der den sterk trang til å hele tiden skape noe eget, noe som er mitt. Det hender at jeg skulle ønske jeg var roligere inni meg. Men hva ville skjedd med meg da?
Å leve med en konstant uro inni seg, er krevende. Det kan minne sterkt om ADHD, men hos meg er det på grunn av traumer. Hjernen min er traumatisert, og den jobber konstant. Slitsom i perioder, men også veldig kjekt når man oppnår resultater. Jeg er for eksempel ikke så redd for å bruke min stemme i samfunnet. Eller holde en konsert foran publikum. Jeg våger å gå live på sosiale medier. Og jeg er alltid på jakt etter noe som kan gi meg gode resultater. Er det bare negativt? Nei, absolutt ikke. Men slitsomt, ja det er det ganske ofte.
For meg så er det ikke snakk om å kunne bli kvitt denne utfordringen. Det handler heller om å lære seg måter å regulere seg selv på. Der gjør jeg fremgang, men har fortsatt noen utfordringer igjen. Jeg vet ikke om det noen gang kommer til å bli helt ok for meg å leve sånn. Men jeg må bare fortsette å skape fine hverdager. Da klarer jeg meg jo bra, og får ikke så mange smeller lenger. Den harde biten ,er at hjernen min jobber natt og dag. Det tar ikke slutt, og alt fortsetter i drømmene mine om natten. Et evig sammensurium av godt og vondt. Ofte ender det i mareritt, og jeg bråvåkner. Det er ofte jeg er skikkelig uvel når jeg våkner. Men så går det over igjen etter en stund.
Det er ikke lett å leve med en traumatisert hjerne. Den er fortsatt full av kunnskap, og jeg har like mye intelligens som de fleste av dere. Men jeg mangler noen sperrer, og jeg mangler en av – knapp. Den skulle jeg veldig gjerne hatt noen ganger. Men hos meg kjører det non stop hele døgnet. Det er livet mitt her og nå, og jeg forsøker etter beste evne å mestre det så godt som mulig. Jeg er glad for staheten min, og den fører meg videre.
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)
