God kveld!
I dag har jeg vært skikkelig utladet, og samtidig så følsom. Hjertet ligger liksom utenpå kroppen min, og jeg føler meg sårbar. Men det er på en god måte. For gårsdagens opplevelse i platestudio, gav meg en verdifull bekreftelse. Jeg skjønte i morges at det ville være lurt å lufte seg litt. Magetrøbbelet mitt er fortsatt tilstede, så jeg har ikke vært på treningssenteret siden mandag.
Det var så deilig å gå en runde i Mandal sentrum, og det ble faktisk over 4 km. Jeg hadde musikk på ørene, og hørte på Odd Nordstoga sin nyeste plate. Elsker norsk musikk. Kald og sur vind gjorde meg ingenting. Herlig å kjenne det midt i fleisen. Lot noen tårer få trille nedover kinnene. Ikke fordi jeg var trist. Men kun fordi noen følelser måtte ut av systemet. Jeg kommer til å gå flere turer fremover. Det gjør godt.
Følelsene mine er trigget fordi jeg lever meg inn i tekstene på nytt. Forsøker å formidle de tingene som svirret inni meg da låtene ble skrevet. Det er sårt og vondt. Men også håp og kjærlighet. Jeg har fått kjenne det på kroppen, og innser jo at dette blir en sterk periode med innspilling. Nå skjønner jeg hva andre låtskrivere/artister har sagt. Og når dette er ferdig, så har jeg gått nok en runde i min egen terapi.
Takk til alle dere som sender meg gode ord, og som heier på meg i denne prosessen!
Klem fra Wenche
