God kveld!

Jeg har en kropp som sier ifra dersom jeg presser på for hardt. Og i dag har det vært masse smerter. Hoften min liker ikke badminton, selv om jeg elsker det. Og akkurat nå så vinner hoften. For denne smerten orker jeg ikke å slite med mer enn jeg må. For så de sånn, så ble det 1-0 til hoften. Jeg må derfor legge badminton vekk, og fokusere på å bli kvitt denne skaden. Kjedelig for meg, men jeg ønsker å kunne ha en fin hverdag. Da må jeg lytte på kroppen. Synd, for jeg ønsker jo å være med minstemann. Men det går ikke akkurat nå.

I dag så har jeg vært en liten ned i den mentale kjellere, og der kom noen tårer i fortvilelse. Men jeg har passet godt på meg selv, og nå er smertene mindre. Treningsturen i dag var ikke så kjekk, så det var ekstra deilig med varm dusj og smertestillende. Etter litt tid på sofaen, så har jeg fått gjort det som var viktigst. Resten får vente til en annen dag. Smilet er på plass igjen, og jeg vet det vil gå over. Nå blir det fokus på rolige treningsturer, og litt yoga de neste dagene. For jeg er nødt til å holde treningen min i gang.

Noen dager er sånn som dette. Og det er lov å erkjenne at det suger å være kronisk syk iblant. Men sånn er livet, og jeg må akseptere det kroppen forteller meg. Så da må man bare kose seg, slappe av og pleie helsen litt ekstra i de neste ukene.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg