I går stod jeg på scenen, og hadde full kontroll på både stemme og kropp. I dag derimot, har mine kroniske sykdommer overtaket på denne damen. Sånn er det for meg, og jeg har brukt lang tid på å akseptere det. For i går kunne ikke noen se at jeg faktisk er syk. Når jeg opptrer, så gjemmes det bort. Jeg glemmer smertene for en stund, og bare nyter øyeblikkene der og da. Men jeg vet hva som kommer, og det er ikke alltid like enkelt å forberede seg på det. I dag våknet jeg med hovne ankler, knær og albuer. Smerter med en gang jeg forsøkte å bevege meg i sengen. Det tok sin tid å komme seg på beina, og en lang dusj var svært påkrevd. Varmt vann hjelper på hovne og vonde ledd. Jeg vet hva som trengs, og har laget meg en rekonvalesensrutine. Her er smertefulle dager med i planleggingen, selv om det kanskje høres merkelig ut. Revmatiske sykdommer er lunefulle, og man lærer etter hvert hva som trigger smertene.
Så hvorfor utsetter jeg meg selv for slike smertefulle dager? Jo, fordi jeg ønsker å kjenne at jeg lever et vanlig liv. Et liv hvor jeg kan gjøre det som jeg elsker aller mest i hele verden. Få lov til å stå på scenen, og underholde et publikum. Synge av full hals, og bare gi seg en til musikkens kraft. Da lever jeg aller best, og de øyeblikkene skal ikke noen få ta fra meg. Sykdommene mine kommer alltid til å være der, men de skal ikke få lov til å styre mitt liv altfor mye. Så da planlegger jeg heller så godt som jeg kan, og forsøker å ha en balansert hverdag. Som inneholder både utfordringer og opptredener, men i tillegg tid til å ligge på sofaen eller gå en rolig tur. Kroppen min skal jeg ta godt vare på, så jeg har lært meg til å ikke sluntre unna hviledager med masse restitusjon. Dette er baksiden av medaljen. Men jeg elsker å spre glede med musikken min, og jeg har funnet en rytme som jeg tåler å stå i.
Fibromyalgi, urinsyregikt og slitasjegikt er ikke småtterier. Men samtidig så kan jeg leve en god hverdag likevel. Det handler om hvordan man angriper situasjonen. Det har tatt tid å komme til der jeg er i dag, og noen dager smeller det fortsatt litt vel hardt. Men jeg føler at det går bedre, og at jeg har større kontroll nå. Jeg gleder meg veldig over de gode dagene, og så tenker jeg mestringsfølelsen når jeg ligger rett ut dagen etter.
Klem fra Wenche
