Jeg fikk et spørsmål til min q&a video som virkelig fikk meg til å tenke. Vedkommende lurte på hva jeg ville sagt til meg selv da jeg var ung, viss jeg kunne gått tilbake i tid. Det er ikke så lett for meg å tenke på fortiden min. For da kommer mange såre følelser frem, og jeg blir trigget. Men noen ganger så er det likevel lurt å tenke litt. Så jeg valgte å besvare det spørsmålet. Det krevde litt av meg, og jeg tenkte derfor å skrive litt mer om det her. For jeg har en ryggsekk som er fryktelig tung å bære videre i livet.
Det aller viktigste, ville nok vært å stole mer på magefølelsen min, Vært trygg nok i seg selv til å se hva som foregikk rundt meg, og mot meg. Blitt sterkere i meg selv , og kommet meg vekk mye tidligere enn det jeg faktisk klarte. For jeg burde ha lyttet til min egen tvil. Og jeg burde ha endret livet mitt drastisk. Samtidig så tenker jeg på barna mine. Og jeg er så takknemlig for at jeg fikk bli mammaen deres. Så det kom noe veldig stort ut av disse årene også. Å bli mamma, er det største i verden for meg.
Jeg skulle sagt til meg selv at jeg er verdifull. At jeg slettes ikke er stygg. Det er noe som jeg aldri skulle godtatt rundt meg. Men mangelen på selvtillit, var helt enorm. Jeg ville fortalt meg selv at der finnes en bedre verden, og at jeg ikke trengte å bli sittende i det vonde så altfor lenge. Men her jeg sitter i dag, så er det ikke mulig å endre på noen ting fra fortiden. Her må man derfor se fremover, og ta riktige valg for meg og min familie. Noen ganger kommer fortiden frem i lyset. Men jeg vil ikke at den skal få stor plass.
Min fremtid er lys, og jeg gleder meg til å oppleve den sammen med mine kjære. Å ha et positivt fokus i hverdagen, gjør meg sterkere. Og ingen får lov til å behandle meg dårlig lenger. For nå har jeg reist meg. Og jeg går videre. Legger det vonde bak meg. Fokuserer på her og nå, pluss fremtiden!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook, Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
