Vi møter veldig mange mennesker i løpet av livet. Noen treffer vi aldri mer enn en gang. Mens andre blir våre venner eller familie. Noen ganger merker vi det med en gang at noe stemmer. Eller at det ikke stemmer i det hele tatt. Det kalles for kjemi. En rar ting som forteller oss om vi liker hverandre eller ikke. Jeg har som dere vet kommet meg gjennom store endringer i livet mitt. Jeg har mistet venner, og fått nye venner. Det er en naturlig del av et oppgjør som mitt. Men det er likevel vanskelig iblant. For man kan jo til tider savne noen av dem i etterkant.
Jeg var helt nødt til å velge. Mitt valg var ikke så enkelt, selv om det var noe som måtte gjøres. Men jeg kom meg gjennom det. Nå er jeg faktisk ganske selektiv når det kommer til vennskap. For jeg må faktisk kjenne at kjemien er bra. Det handler om at jeg ikke vil leve med en maske. Det er veldig viktig for meg at mine venner aksepterer meg akkurat slik som jeg er. Og så må jeg også akseptere dem på samme måte. Nå føler jeg meg heldig som har fått gode venner her i Mandal. Det betyr veldig mye for meg, og jeg trenger venner. Det er viktig å ha noen som kan le og gråte sammen med. Som man kan oppleve kjekke ting sammen med.
Noen ganger må man gå fra andre mennesker. For det er skadelig å bli værende for lenge i et vennskap dersom det ikke er bra. Jeg vet at det kan være vanskelig og vondt. Men man må noen ganger faktisk gå videre i livet uten vedkommende. Jeg har lært det på den harde måten. Og jeg skal være ærlig på at jeg ikke alltid har gjort disse valgene riktig. Men jeg kommer meg videre i livet, og jeg har det godt her og nå. Det er en seier for meg å faktisk være meg selv fullt og helt. Våge å tro på at venninnene liker meg. Jeg er glad for hver enkelt av mine venner.
