Du og jeg har et stort ansvar. Som voksne forvalter vi samfunnet. Og vi skal gi dette samfunnet videre til våre barn. Hvordan ønsker vi at våre barn skal ha det i fremtiden? Hvilke etiske verdier vil vi at ungene våre skal ta med seg videre på ferden? Er vi gode rollemodeller? Der finnes mange ulike svar til alle disse spørsmålene. Og vi kommer til å svare veldig ulikt. For vi er på forskjellige steder i livene våre, og vi er veldig ulike på mange områder. Men jeg tenker ganske mye på disse tingene. For det er viktig når man skal oppdra egne barn. Jeg gjør så godt som jeg kan for å være en god rollemodell for våre barn. Men jeg vet veldig godt at der er delte meninger om akkurat det. For meg handler det om å videreføre våre verdier. Vite hva som er god folkeskikk. Veilede i forhold til hva som er rett og galt.

Jeg møter i blant motstand og hat. Det verste er at det er godt voksne mennesker som er verst. Da kjenner jeg et behov for å si noe til offentligheten. For det er skremmende holdninger som blir ytret mot meg og mange andre offentlige stemmer. Jeg mener helt klart at voksne mennesker som sprer slike holdninger, er dårlige forbilder. Man skal ikke vise ungene at slik ordbruk er ok eller vanlig. Der har vi en stor jobb som må gjøres. Der vil alltid være uenigheter, og det er greit. Men vi må virkelig tenke på hvilke roller vi har, og hva som er forventet oppførsel. Jeg har mange ganger blitt skremt og oppgitt over andre voksne. For det er sørgelig når voksne mennesker synker ned på et slikt nivå.

Her hjemme snakker vi med barna om det aller meste. Og de vet om at mamma noen ganger får vonde meldinger/brev. Det er viktig for meg at mine barn vet hvorfor jeg er lei meg. For de skal ikke tro at det er noe de har gjort galt. Jeg er ærlig med dem, og vi snakker sammen om det som skjer. Så er de også delaktige i våre avgjørelser selv om det er oss voksne som bestemmer. Vi er ikke en familie med englevinger. Vi gjør alle sammen feil iblant. Men vi har fokus på å fremme det positive i livet, og samtidig gjøre ungene rustet til å takle det virkelige livet. Noen ganger møter man nemlig på mennesker som ikke er har samme verdier eller tanker. Det må man akseptere, men likevel stå stødig i seg selv.

Jeg har ved flere anledninger måtte velge bort mennesker i livet mitt. Og det er ikke noe som er lett for meg å gjøre. Men jeg må være sterk sammen med mine nærmeste. Da kan jeg ikke bli tråkket ned av mennesker som ikke fungerer sammen med meg. Det er ikke bare den andre parten sin feil. Jeg har også gjort mine feil i livet. Men jeg velger å lære av dem, og så finne en god vei videre! For jeg vil gi mine barn en fin fremtid, og jeg vil gjøre dem så sterke som overhodet mulig!

Vi blogges!

Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!