Det har nå gått noen uker siden hele Norge ble sjokkert over Ari Behn sin tragiske bortgang. Men jeg tenker fortsatt en del på det. For vi har jo alle sammen reagert, og vi er mange som har følt å skrive fine ting om denne personen i etterkant. Men hvor var vi før han døde? Var vi hjertevarme og aksepterende mot ham da? Ble Ari anerkjent for sin kunst og sine bøker? Eller var han et menneske som måtte tåle at mange hadde en negativ mening om han som person? Jeg tror mange journalister har fått noe å tenke på. Og det gjelder oss alle som skriver i offentligheten, meg selv inkludert. Det er vondt å tenke på, at man ikke blir skikkelig verdsatt før man er borte fra denne jorden.
Jeg føler det er på tide å endre fokuset vårt. Vi må ikke bare se på oss selv, og kun fokusere på at vi alltid er på riktig kurs. Nei, vi må rette fokuset også litt mer utover. Se de menneskene som er rundt oss, og akseptere at vi har ulike måter å leve livene våre på. Det er kanskje helt fjernt fra sånn vi selv velger å prate eller leve, men vi må godta at andre mennesker gjør ting på sin måte. Mennesker som velger å ta sitt eget liv, har nådd et bunnpunkt i livet. Da ser man ikke det lyset i enden av tunnelen. Jeg får vondt i magen av å tenke på alle dem som ikke maktet å gå videre i livet sitt. Det er så altfor mange mennesker som hvert år i selvmord. Vi må alle sammen gjøre noe for å stoppe denne utviklingen.
Så ligger der også et stort ansvar på politikere og regjeringen. For dersom man skal rope etter hjelp, så må der være noen i den andre enden som kan hjelpe der og da. Sånn er det ikke nå, og det gremmes jeg over. Det må være den beste måten å bruke penger på, når det faktisk handler om å berge livet til så mange mennesker hvert eneste år. Da fatter jeg ikke at der mangler ressurser på denne viktige delen av helsevesenet. Der må skapes et støtteapparat som faktisk er beredt til å rykke ut. Vi trenger flere ambulanser med personell som er spesialisert på psykisk helse. Som kan rykke ut der og da, for å berge livet til barn og unge, voksne og eldre. Vi kan ikke sitte å se på at dette vare fortsetter. Pengene må på bordet nå!
Hvor mange familier skal oppleve det samme som kongefamilien og Ari Behns etterlatte? Hvor mange foreldre skal miste sine barn? Der finnes ikke noe mer verdifullt, enn et liv. Og jeg mener at man må nå tenke mer med hjertet, og ikke bare putte pengene alle andre steder. Helsevesenet skal ta vare på oss alle sammen hver eneste dag. De skal redde oss fra akutt fare. Vi skal få behandling for alvorlige sykdommer og plager. Men det som foregår på den mentale biten, ligger etter. Det er en stor skam, og det er noe som vi ikke kan unngå reagere på. Jeg vil ikke at så mange mennesker skal dø hvert år, fordi vi ikke har nok hjelpeapparat der ute. Nå må vi våkne! Ari Behn er borte, men kanskje dette kan markere en endring i samfunnet vårt. Vi må våge å kalle en spade for en spade. Det vi gjør i dag, er ikke godt nok!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
Lytt gjerne på min podkast: Min psyke hverdag!
