For noen dager siden sa en venn til meg at han ikke kunne skjønne hvordan jeg klarte å stå på beina, og være så aktiv. For han vet jo om mine diagnoser, og har noen ganger utfordringer selv i hverdagen. Det fikk meg til å tenke. For ja, jeg har til tider ganske store utfordringer. Men jeg nekter å gi meg. Det er nok slik at jeg er veldig sta. For jeg vil ikke at min fortid skal få styre min hverdag nå. Det er mange år siden jeg forlot kaoset. Og nå er det på tide å leve et godt liv. Men jeg skjønner spørsmålet hans veldig godt. For noen dager ser jeg ikke ut, og da holder jeg meg stort sett hjemme.

Jeg vet at jeg er syk, og at jeg alltid vil være det. Men jeg bestemmer selv hvordan jeg skal takle det i min hverdag. Nå har jeg kommet ganske langt i mange prosesser. Og jeg har funnet en vei videre i livet. Det er jeg stolt av, og jeg ønsker å gjennomføre planene mine på en god måte. Så er jeg da syk, men likevel ganske frisk. Og jeg har ikke mistet motivasjonen min. Den er intakt, og jeg gleder meg over hverdagen akkurat nå. De dagene hvor kreftene ikke er tilstede., må jeg akseptere at kroppen trenger hvile. Da får den det, og så går jeg videre igjen.

Det gode er at vi alle sammen har muligheten til å velge selv. For det meste handler om hvilken innstilling vi har i utgangspunktet. Dersom vi er negativt innstilt, så blir jo absolutt alt vanskelig. Men dersom vi klarer å se positivt på livet, så klarer man det utroligste. Det gjelder ikke bare meg. Gjennom disse årene har jeg lært meg til å snu tankesettet. Men det er jo ikke like enkelt alle dager. Nå har jeg mange flere positive dager enn negative. Da er jeg på riktig vei.

Vi blogges!

Følg meg gjerne:

Facebook: Wenche Larsen Gundersen , WeLG Foredrag

Youtube: Wenche Larsen

Instagram: wenchelarsen.no

Snapchat: wencheblogg