Blir du noen ganger så ivrig, at du glemmer å spise? Det har jeg klart å gjøre noen ganger nå, og det fører ikke noe bra med seg. Når jeg har fått andre rutiner med ungene på grunn av hjemmeskolen, så har det faktisk påvirket mine egne spisevaner på en negativ måte. Dermed så har det vært veldig viktig for meg å ha riktig fokus, og få i meg de måltidene som jeg skal ha hver dag. I helgene så er jeg flinkere, men ukedagene måtte jeg skjerpe meg på. Heldigvis så er jeg kommet så langt i mine prosesser, så jeg merker det selv. Og da er det også enklere å ta tak i det. Det er så triggende når andre personer blander seg inn i mitt spisemønster. Men jeg godtar at mine nærmeste familie og venner bryr seg om det.

Å ha spiseforstyrrelser, er ikke en lettvint affære. Nei, det er noe som man konstant må jobbe med. Der er gode perioder, og så har man dessverre de vanskelige periodene også. Noen ganger henger det sammen med endringer i hverdagen , sånn som nå i mitt tilfelle. Mine rutiner ble endret på, og da ble maten det punktet hvor det sviktet litt i en periode. Jeg forsøker å ikke pålegge meg mer skam på det området, men kjenner at det ikke er så enkelt. Man føler jo at slike ting ikke skulle vært så innviklet og vanskelig. Heldigvis så har jeg erkjent det for meg selv, og jeg har tatt imot hjelp. Men hemmeligheten var min så altfor lenge. Det er noe som jeg aldri blir kvitt, og den skyldfølelsen må jeg jobbe hardt med enda.

Det er ikke lett for andre å forstå seg på spiseforstyrrelser. Jeg vet at der er mange ubesvarte spørsmål, og jeg har ikke ønsket å dele så veldig mye om det i noen perioder. For jeg må ta eierskap til følelsene selv, uten at hele verden vet om det der og da. Jeg må våge å kjenne på det som er vanskelig, og finne ut hvor skoen trykker. Det fungerer best å dele mine erfaringer i etterkant, og sånn kommer det til å være i tiden fremover. For akkurat når jeg står i det som verst, så er jeg ikke klar for å dele. Det håper jeg at dere skjønner. Så la oss ta en dag om gangen, og så jobber jeg meg videre. Det er bare sånn det er, og hverdagen kan til tider spise meg litt opp. Jeg er heldig som fortsatt orker å kjempe meg bedre. Det er jeg glad for.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)

Podcast: Min psyke hverdag!

Bli gjerne med i Mestringsklubben!