Noen ganger så føler jeg at jeg lever med følelsene utenpå kroppen min. For jeg reagerer veldig sterkt, og klarer ikke lenger å skjule det sånn som jeg gjorde før. Ikke at det er så veldig lurt å leve en maske . Men noen ganger så skulle jeg ønske at jeg kunne hatt bedre kontroll på egne reaksjoner. For jeg vet jo at mine følelser er sterke på godt og vondt. Det har man ikke alltid så lyst til å vise hele verden.
Det kan ikke nytte å forsøke å endre meg selv så mye. For jeg er et følelsesmenneske. Og det er jo lov å være seg selv. Men noen ganger blir jeg skremt over egne reaksjoner. Jeg har alltid hatt kort lunte, men jeg merker at nå sier jeg klart i fra veldig fort. Og jeg er ganske så bestemt når det først smeller. Men takk og lov for at jeg ikke er langsint. Det hadde vært vanskelig for meg å takle.
Stress fører til følelsesmessige reaksjoner som jeg ikke alltid klarer å styre. Det går aldri over grensen, men jeg føler meg helt tom etterpå. Det er som om jeg bare sprekker kjempefort. For meg så handler det om mange ting på en gang. For skadene gjør at denne kroppen alltid er i alarmberedskap, og det suger ut energien min. Da blir jeg lettere sint, trist og gråter fort.
Men så blir jeg også ekstremt glad! Og det er jo en hyggelig følelse. Jeg blir jo veldig full av adrenalin, og jeg kan feire den minste ting. Da koser jeg meg, selv om det faktisk er litt slitsomt i lengden det også. For jeg blir nesten litt vel glad. Og da merker jeg at kroppen min reagerer. Å kjenne på glede der skikkelig digg, og jeg er faktisk god til å nyte den følelsen nå.
Sånn er altså jeg. Et menneske som lever med følelsene på utsiden. Kanskje det ikke er så dumt likevel. For det gjør jo at dere får bli ekstra godt kjent med meg. Det er fint for meg å kunne være meg selv uten filter. For da vet jeg at det er ekte. Og jeg vil ikke spre usannheter på mine kanaler. Denne dama vil vise sin ekte side internett, og jeg håper at dere liker meg!
Vi blogges!
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg